Klassisk time – Bilder fra en utstilling
Onsdag 7. februar kl. 19.30 i Grieghallen
MEDVIRKENDE
Sir Mark Elder dirigent og introduksjon
Bergen Filharmoniske Orkester
PROGRAM
Modest Mussorgskij (Ravel) Bilder fra en utstilling
Det er ingen pause i konserten
OM DE MEDVIRKENDE
SIR MARK ELDER (foto: Benjamin Ealovega) er første gjestedirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester. Han har vært kunstnerisk leder for Hallé-orkesteret siden september 2000. Han var musikksjef ved English National Opera i perioden 1979 til 1993), første gjestedirigent for City of Birmingham Symphony Orchestra fra 1992 til 1995 og kunstnerisk leder for Rochester Philharmonic Orchestra, USA fra 1989 til 1994. Han har også vært første gjestedirigent for BBC Symphony Orchestra og London Mozart Players.
Elder har samarbeidet med en rekke av verdens ledende orkestre, som Berlinfilharmonien, Orchestre de Paris, Chicago Symphony, Boston Symphony, Los Angeles Philharmonic og Royal Concertgebouw, i tillegg de engelske London Symphony Orchestra og London Philharmonic Orchestra. Elder er også en svært anerkjent operadirigent og gjester ofte Royal Opera House Covent Garden, Metropolitan Opera New York, Opéra National de Paris, Lyric Opera Chicago og Glyndebourne Festival Opera.
Han har ledet en rekke kritikerroste og prisvinnende innspillinger med flere ulike orkestre, blant annet hele Ring-syklusen med Hallé-orkesteret og Lohengrin med Concertgebouworkesteret i Amsterdam. Med Bergen Filharmoniske Orkester har han spilt inn en kritikerrost cd med Frederick Delius’ Eine Messe des Lebens.
Sir Mark Elder ble adlet i 2008, ble tildelt CBE (Commander of the Order of the British Empire) i 1989 og utnevnt som Companion of Honour i 2017. Han vant en Olivier Award i 1991 som belønning for sin innsats for the English National Opera, og i 2006 ble han kåret til Årets Dirigent av the Royal Philharmonic Society og ble tildelt æresmedlemskap av samme forening i 2011.
OM PROGRAMMET
Når musikken snakker i bilder
«Des Abends» av Schumann, «Sommerfugl» av Grieg og Beethovens «Pastoralsymfoni» har alle en ting til felles: De er eksempler på programmusikk; altså et verk som beskriver noe ikke-musikalsk. Russeren Modest Mussorgskij tok dette et steg videre i «Bilder fra en utstilling,» og komponerte en klaversuite som ikke bare beskriver malerier, men også selve vandringen – Promenaden – mellom dem. Resultatet ble et verk som ikke bare er en hjørnestein i klaverlitteraturen, men som gjennom Ravels arrangering også er en favoritt i orkestermusikken.
Mussorgskij, som var et barn av en gammel russisk adelsfamilie, hadde en oppvekst hvor han tidlig lærte å spille piano, og gjennom salonger ble han eksponert for musikk av både Mozart, Beethoven og Rossini. Denne vestligorienterte dannelsen var helt vanlig blant tsarveldets overklasse, og han ble også, mot sin vilje, sendt i hæren for å ha en karriere der. Men om den formelle dannelsen var preget av korrekt etikette og en europeisk kanon, fikk han likevel i sin oppvekst overlevert den russiske folkesjelen fra barnepiken. Hun sang russiske folkesanger, og fortalte eventyr. Mussorgskij sa senere i livet at det var disse som inspirerte hans mesterlige improvisasjoner ved klaveret.
Parallelt med at han ble sendt på krigsskolen i St. Petersburg studerte han klaver ved konservatoriet, og han var en meget oppvakt elev. Etter hvert skulle han bli en del av «De fem» i det vi gjerne kaller «den mektige banden:» En gruppe russiske komponister anført av den noe autoritære Mily Balakirev, hvor de øvrige medlemmene var Nikolai Rimsky-Korsakov, Cesar Cui, Alexander Borodin og Mussorgskij. De bodde hadde alle samme agenda: Skape en distinkt nasjonal musikk.
Nå ble dog Mussorgskijs korte liv (han ble bare 42 år gammel) et brokete lappeteppe. Han etterlot svært mange verker ufullendt, var periodedranker, og moderne legevitenskap har konkludert med at han trolig hadde epilepsi. Så tvang den store landreformen av 1861 ham til – bokstavelig talt – å skifte beite, for denne gjorde at mange godseiere mistet sine nedarvede rettigheter. Resultatet ble at Mussorgskij for en tid arbeidet i land- og skogbruksdepartementet for å få endene til å møtes.
Kveldens verk, Bilder fra en utstilling, er et hans mest kjente. Det er skrevet i 1874 til minne om den russiske maleren Victor Hartmann (1834-1873), og er en musikalsk beskrivelse av ti malerier og tegninger av ham. I dag er det kun de fem siste kunstverkene vi med sikkerhet vet hvordan så ut, og bildet av byporten i Kiev pryder ofte utgivelser eller notehefter av Mussorgskijs komposisjon.
I tillegg til de ti forskjellige satsene, eller bildene, er det en promenade-sats. Den spilles i innledningen, samt mellom de forskjellige bildene. Her hører vi hvordan betrakteren blir påvirket av hvert verk han beskuer, og den er notert i vekselvis 5- og 6-takt.
Verket som helhet er intet mindre enn en mesterlig komposisjon som i sine fantasifulle skildringer maner fram det storslagne, det groteske, det mørke og det lekne.
Da Ravel orkestrerte det i 1922 var det allerede arrangert for orkester flere ganger, men det er Ravels versjon som har vist seg mest populær, og det er den versjonen vi i kveld hører. Her viser Ravel seg som en virtuos arrangør med utsøkt instrumentering, noe den franske musikkviter og skribent Emile Vuillermoz bekrefter med følgende attest:
«Man får ikke inntrykk av at dette er noen annenhåndsverk. Instrumentene han har brukt for å oversette det og det bildet er så perfekt tilpasset (…). I Bilder fra en utstilling er Ravel like mye den skapende, som den tilpassende.»
Tekst: Frode Skag Storheim