2018 Berlioz Requiem Thor Brødreskift 1400Px

Bergen Filharmoniske Kor

Bergen Filharmoniske Kor følger Harmoniens historie tilbake til 1765, selv om det først i 1919 ble formelt stiftet og utskilt fra orkesteret som en egen organisasjon. Koret har sin hjemmearena i Grieghallen og er fra 2022 fullt innlemmet i Musikkselskapet Harmonien. Under ledelse av Håkon Matti Skrede øver vi hver onsdag og har 6-8 produksjoner per år.

Bli med og syng med oss

Bergen Filharmoniske Kor er alltid på jakt etter gode sangere. Dersom du er glad i (eller nysgjerrig på) klassisk musikk og kan tenke deg å bidra til fremførelsen av god musikk fra scenen i Grieghallen, må du ikke nøle med å ta kontakt.

Hvorfor Bergen Filharmoniske Kor?

Bergen Filharmoniske Kor er et av de beste korene i Bergen.
Vi har øvd mye og lenge sammen med vår fantastiske kormester, Håkon Matti Skrede. Et tett program av krevende verk har gitt oss muligheten til å utvikle oss helt i toppsjiktet, i den grad at vi ble nominert til en Grammy i begynnelsen av 2017 og var invitert til å opptre på Edinburghs internasjonale musikkfestival samme sommer. Vi har vært overført direkte på den franske klassiske musikkanalen Mezzo og har vært med på flere kritikerroste innspillinger. I byens fantastiske filharmoniske orkester har vi utvilsomt det beste kompet i by’n. Og ingen konsertsal er vel bedre enn vår faste Grieghallen.

Bergen Filharmoniske Kor synger de store verkene såvel som de sære og små
Siden vi er Bergen Filharmoniske Orkesters faste kor, deltar vi på de fleste verk som inneholder kor. Det betyr at vi kan droppe inn på de siste to minuttene av et verk, synge et bakscenekor på en opera, eller vi kan være direkte drivende for hele konserten, som for eksempel i Haydns Skapelsen. Variasjonen er med på å gjøre BFK til hva det er: Et spennende kor med et virkelig utviklende program!

Bergen Filharmoniske Kor synger med de store
Vi er så privilegerte å få synge med store dirigenter, som orkesterets egen Edward Gardner, æresdirigent Andrew Litton, Sir Andrew Davis og mange fler. Til våre konserter hentes fabelaktige solister fra inn- og utland. Med slike forbilder er det kanskje ikke rart vi stadig strekker oss mot nye høyder?
Hvis du ønsker å være med i et knallbra amatørkor med store ambisjoner, er vi kanskje koret for deg.

Hva må jeg kunne?

Lyst til å prøvesynge for Bergen Filharmoniske Kor?
Dersom du synes vi høres ut som koret for deg, håper vi du melder deg til prøvesang. Korets prøvesang varer i ca. 10-15 minutt, der du eventuelt også får råd om hva du kan gjøre for å forbedre sangstemmen din. Etter endt opptak får de kvalifiserte sangerne tilbud om å bli med.

Hva skal til for å kvalifisere for å synge med BFKor?
Du må synge rent og kunne ta instruksjon. Korets suksess ligger i at sangerne synger med samme kvalitet, så tilpasningsdyktighet er en styrke. Du bør også kunne såpass mye noter at du klarer å tilegne deg stoffet rimelig raskt. Vi har tidvis et høyt tempo på innøving.

Hva er fordelene ved å velge BFKor?
Du får synge i Grieghallen med et fabelaktig orkester og et Grammy-nominert kor, med dyktige dirigenter fra hele verden. Du blir en del av Harmoniens program og får synge alt fra store korverk til sære orkesterverk med kun minutter med stemmebruk. Du får øve en gang i uken sammen med en gjeng trivelige mennesker.

Hvor mye tid går med til øving?
Vi øver hver onsdag fra klokken 1900 til 2130. Vi har inntil fire konserter i semesteret. I forkant av en konsert har vi prøver hele uken. Det er en forutsetning å følge disse prøvene dersom du skal synge konsert. I tillegg prøver vi å få til et helgeseminar per semester.

Du må med andre ord ha lyst til å være en del av et ambisiøst kor i medvind.

Dessuten ønsker vi å ha deg med på laget!

Prøvesynge

Alle som begynner i BFK må gjennom en prøvesang først. Det innebærer en kort sangtime hvor vår kormester vurderer om din stemme og teknikk passer i vårt kor. Nåløyet er litt trangt, men det finnes uslipte diamanter som vi nødig vil gå glipp av – så prøv! Og er du mann bør du i alle fall ikke nøle!


Vi har prøvesang ved innledningen til hvert semester.

Lyst til å bli med i koret? Kontakt produsent Linnéa Broch Fredricson.

Kormester Håkon Matti Skrede

Skodvin Harmonien 10 Håkon Matti Skrede 1400X700px

Håkon Matti Skrede er kormester for Bergen Filharmoniske Kor.

Skrede er utdannet fiolinist og sanger med mastergrad fra Griegakademiet i Bergen. Som sanger har han vært solist i en rekke kirkemusikalske verk og har også deltatt i mange operaproduksjoner og mesterklasser.

Han utviklet sine ferdigheter som kordirigent da han var kormester for Drakensberg Boys Choir under studiene i Sør-Afrika.

Håkon Matti Skrede grunnla Edvard Grieg Kor (tidl. KorVest) i 2002, Bergen Guttekor i 2008 (nå Edvard Grieg Guttekor), Bergen Pikekor (nå Edvard Grieg Jentekor) i 2010 og Edvard Grieg Ungdomskor i 2013. Skrede er nå kormester for Bergen Nasjonale Opera og Bergen Filharmoniske Kor, samt dirigent for Collegium Musicum.

Skrede har dirigert flere operaer med barn og ungdommer, i tillegg til en rekke større kirkemusikalske verk for kor og orkester.

I 2016 ble han Grammy-nominert for innspillingen av Glagolitisk messe av Leoš Janácek, i kategorien «Best Choral Performance”, sammen med Bergen Filharmoniske Orkester og kor. I 2017 mottok han Bergen Kommunes kulturpris. og i 2018 Alle kan synge-prisen for innsatsen for barn og unge.

Innspillingen av Benjamin Brittens opera Peter Grimes vant Gramophone Recording of the Year 2021.

Repetitør Ellena Armelius

Ellena Hale 1400X700px

Ellena Armelius er korets faste pianist.

Ellena Armelius fra Storbritannia var elev ved Yehudi Menuhin School, og studerte deretter ved Royal Academy of Music i London der hun tok sin bachelor-grad i soloklaver og en master i akkompagnement. Etter avsluttet utdannelse mottok Armelius stipendet Junior Fellowship ved Royal Northern College of Music i Manchester.

Ellena Armelius er nå bosatt i Bergen, og har ofte oppdrag som pianist på konserter og som repetitør.

Et kor med rike tradisjoner

Denne artikkelen ble skrevet av korets mangeårige medlem Liv Helgeland som et kapittel i Harmoniens 220-års jubileumsbok Spill, orkester, spill! fra 1985.

Jubileer kan inspirere til så mangt, til å minnes, til å granske historien, og til å slå enkelte ting fast. Og da kan vi begynne med at Harmoniens Kor har skiftet navn og nå heter Bergen Filharmoniske kor. Dernest kan vi minne om at dette koret har bak seg vel 70 år som selvstendig kor med egne lover og eget styre. Endelig har vi lyst til å slå fast at koret har vært med helt fra den første starten i 1765. De kunstelskende amatører som dannet det musikalske selskap kjent som «Harmonien», de både spilte og sang. Og ganske snart hørte vi om oratorier og «søngestøkker» som må ha krevet et kor.

Loven fra 1810 slo fast at det skulle være tre musikkdirektører, hvorav den ene skulle forestå syngeøvelsene og komme med forslag til kormedlemmer, tre år senere ble det opprettet en syngeskole for begge kjønn. Etter hvert fikk korsangen større plass, og henimot 1835 var koret ned på nesten hver ukentlige konsert. Jo, historikeren Olav Mosby har utvilsomt rett når han hevder at Harmoniens Kor er like gammelt som musikkselskapet, selv om det tidligere ikke var noen selvstendig institusjon med egne lover og eget styre, snarere en integrert del av selskapet.

Mange enkeltmennesker har hatt stor betydning for koret opp gjennom årene. En av disse er Edvard Grieg, Harmoniens kunstneriske leder fra 1880-82. Han holdt streng disiplin, og det vakte strid i byen da han «avskjediget» de unge damer og herrer som gikk på ball i stedet for å møte til generalprøve. Men Grieg vant sangerne for seg, og kvaliteten på korsangen ble betydelig hevet.

"Harmoniens kor" fra 1919
I 1917 gikk det ut en innbydelse der det bl.a. het: «Da Harmonien ved neste sesongs begynnelse går inn i er nytt og betydningsfylt avsnitt av sin virksomhet, finner bestyrelsen at tiden nu er inne til å søke å få dannet et fast Harmoniens Kor, for at også denne kunstart på en verdig måte kan bli representert innen vårt musikkliv og sesongens konserter i kunstnerisk lødighet kan bli så rik som mulig.» Det meldte seg raskt bortimot 300 sangere, hvorav 125 damer og 78 herrer ble tatt opp. Det sier litt om interessen for korsang for vel 70 år siden! Bergens, ja, Norges beste kordirigent, Ingolf Schjøtt, ble ansatt som dirigent, og allerede etter 3-4 måneder fremførte koret Schicksalslied av Brahms.

Korets selvstendige historie regnes fra generalforsamlingen i 1919 da korets lover ble vedtatt. Med et tillegg er de nesten uendret i dag og lyder nå: “Korets oppgave er, som ledd i Musikselskabet Harmoniens virke, å innøve og fremføre alle salgs korverk med orkester. Koret kan dessuten opptre med konserter i egen regi.” Som Harmonisanger av i dag blir man både overrasket og imponert når man studerer korets historie frem til 1945. Først og fremst merker man seg at Harmoniens Kor var et stort kor. Etter at ca. 200 sangere ble tatt opp l 1919 stabiliserte koret seg etter hvert på ca. 150 sangere. Kjønnsfordelingen var svært jevn enkelte år var det like mange herre- som damestemmer.


1927-28
Antall konserter pr. sesong varierte fra 2 til 3, ja helt opp til 12, men lå oftest rundt 5-6. Alt i alt medvirket koret ved ikke mindre enn 139 konserter i løpet av sine første 23 sesonger, og oppførte i denne tiden 43 forskjellige verk, de fleste av dem store og meget krevende komposisjoner. Ikke rart at Olav Mosby karakteriserer resultatet av denne arbeidsinnsatsen som førsteklasses og sier: «Harmoniens Kor står i dag frem som et av landets ypperligste i kvalitet. Dertil kan det rose seg av en fabelaktig rutine i opptreden».

Krigsårene
Krigen deler på en naturlig måte korets selvstendige historie i to perioder. I årene 1942-44 var det ingen aktivitet, og på den første generalforsamlingen etter krigen 4. juni 1945 ble hele styret gjenvalgt og virksomheten tatt opp igjen. Allerede 14. juni deltok herrene i minnekonserten for Rikard Nordraak, og korets første felles fremførelse var Bachs Juleoratorium, 1. del. En rekke nye sangere sluttet seg til koret, og sesongen 1949-50 var koret oppe i over 150 sangere. I disse årene ble koret dels instruert av orkesterets kapellmester, dels av egen instruktør.

Det viste seg snart at stort kor ikke var ensbetydende med storartet resultat. I referat fra generalforsamlingen i 1950 heter det: «Medlemmene er klar over at intet mindre enn en gjennomgripende reorganisering av koret kan gi håp om resultater som gjør det berettiget å drive et så stort blandet kor.» Allerede i neste årsmelding ser vi at kapellmester Kielland «for å skaffe full oversikt over korets stemmeressurser, og om mulig å forbedre den klanglige kvalitet» hadde foretatt prøvesynging av hvert enkelt kormedlem og omplassering av en del stemmer. «Den senere avholdte konsert viste at denne stemmekontroll var både nødvendig og vellykket».

Festspillene
I 1953 ble det dannet et eget Festspillkor og Harmoniens Kor fikk være med på å fremføre Griegs «Olav Trygvason». Siden har det blitt mange festspilloppdrag, ofte med større sammensatte kor. Disse konsertene har raget høyt blant korets prestasjoner Ut fra kritikken å dømme var perioden frem til midten av 60-årene en god tid for koret. I årsmeldingen for 1958-59 heter det: «I denne sesong har koret hevder seg utmerket og har av fagfolk fått rosende omtale», og i 1963: «En av korets beste sesonger». Samtidig ser vi at synkende medlemstall gir grunn til bekymring, best er koret tydeligvis med 110-120 stemmer. Innad arbeider man med å høyne kvaliteten, og det arrangeres kurs i stemmebruk og notelære. I 1958 sluttet kapellmester Carl von Garaguly. Det var et stort navn. Han hadde i årene 1952-58 personlig instruert koret, forøvrig den siste av orkesterets kapellmestre som gjorde det, Nå ble det vanlig å ansette egen korinstruktør, den første Jon Brodal, deretter Victor Rostin Svendsen (1961-67).

Nye tider
Årsmeldingen fra 1966 slår an nye toner. Styret ønsker nå at Harmoniens Kor «skal kunne gjenvinne sin plass i byens musikkliv som orkesterets selvskrevne medarbeider. Koret har en formålsbestemt førsterett til representative oppgaver sammen med Harmoniens Orkester. og «dette har en i det forløpne år skriftlig og muntlig gitt uttrykk for overfor Musikselskabet Harmonien». Selskapet har stilt seg lydhørt, og det har velvillig og har tatt positive skritt særlig når det gjelder å høyne korets kvalitet. Kanskje er dette et forvarsel om merkbart større avstand mellom det stadig dyktigere profesjonelle orkester og amatørene i koret. Styret i Harmonien er opptatt av orkesteret, og glemmer å ta hensyn til koret. Koret sliter på to fronter. Utad innøver og fremfører koret store. krevende verk. og søker etter beste evne å fremtre som det «blandede kor, der er sammensatt av de beste erholdelige krefter», som Grieg formulerte det. Innad sliter koret med å knytte til seg disse «beste erholdelige krefter», med fremmøtedisiplinen og med å høyne det tekniske og kunstneriske nivået. Asbjørn Hansli ansettes som ny instruktør, og både styret og kormedlemmene påvirkes av hans entusiasme men medlemstallet synker og er i 1968 nede i 70. Med så få stemmer må koret ha hjelp av et annet kor eller av “støttesangere”. I 1969 bestemmer man seg for å foreta en prøvesynging av alle medlemmer igjen, og denne gangen er det noen som faller fra. Det er ikke vanskelig å forestille seg at en slik prøvesynging oppleves ydmykende for en erfaren korsanger. Alltid er der noen som trekker seg fra koret i stedet for å møte opp, Nå var styret spent på om man etter denne utrenskningen kunne makte å fremføre «Brennofferet” av Knut Nystedt. Frykten var ugrunnet. Fremførelsen gikk så bra at det ble grammofoninnspilling. Fra 1971 blir Magnar Mangersnes ansatt som korets instruktør. Utgangspunktet er ikke det beste, koret er nede i ca. 60 aktive, og 2/3 er damer, Men koret reiser seg igjen! Medlemstallet øker og er i 1975-76 igjen kommet opp i de ønskelige 110-120, men ubalansen mellom damer og herrer består. Ikke bare medlemstallet, også kvaliteten er økende, Igjen får man festspilloppdrag. Koret innfører en ny tradisjon: førjulsturné i distriktet med høstprogrammet. Det fungerer som ekstra «generalprøve», og styrker samholdet og det sosiale liv i koret. I 1976 får koret sammen med Bergen Oratoriekor i oppdrag av Festspillene å fremføre Benjamin Brittens «War Requiem». Prøvetiden ble meget krevende og spennende, og konserten en sterk og gripende opplevelse. Neste sesong ble noe av et antiklimaks. Viljen til innsats var til stede i koret, men oppgavene uteble. Det førte til at styret påpekte overfor Harmoniens styre at korets instruktør og formann etter vedtektene skal være til stede ved møtene i programkomiteen når man behandler korets program. Henvendelsen ble tatt til følge av Harmonien, men årets program lot seg ikke endre.

Vi åpner Grieghallen
I 1978 ble det igjen festspilloppdrag: Griegs «Olav Tryggvason» i den nye Grieghallen der koret for første gang stilte i sine nye, grønne kapper. Vi syntes vi kledde salen. Men Grieghallen var annerledes og krevende å synge i. Den «tok» all lyd. Her gjaldt det å være sikker og stole på seg selv. I 1979 var koret blitt 60 år, men vi følte ikke alderen tynge. Jubileet ble feiret med stil, og representanter for Harmoniens styre, administrasjon, kunstneriske ledelse og orkesteret var selvskrevene gjester ved festen. Nei, vi følte oss ikke gamle. Men alt var ikke så bra som det burde ha vært. Vi la mye arbeid i innstuderingen av nye verk, og vi fikk god og hederlig omtale, men aldri uforbeholden ros. Og kritikerne unnlot aldri å peke på at det var for få herrestemmer. Vi jobbet iherdig med å markedsføre koret via annonser, plakater og en egen folder. En del gode, yngre stemmer kom, men mange forlot oss igjen fordi de syntes det ble for mye terping, for liten fremdrift. Vi arbeidet med notelære og stemmebruk, og vi tilbød sangerne å få kjøpe kassetter med de enkelte stemmer for å redusere innøvingstiden. Vi prøvde å få i gang en kammergruppe for de som hadde overskudd til å synge mer. Vi arrangerte konserter i egen regi fordi vi innså at koret måtte synge mer, brukes mer for å kunne bli bedre. Men så kom jubileumsåret 1985! Vi fikk synge 9 konserter i alt. Utekonserten på Torgallmenningen gav oss fin pr, 26 nye sangere meldte seg ved starten av høstsemesteret, og en tid var medlemstallet oppe i 136. 1986 tegnet også til å bli et godt år med 7 konserter, deriblant en gjentagelse av suksessen med konsert på Torgallmenningen. Men vi klarte ikke å holde på de nye sangerne. Styret utarbeidet spørreskjema for å komme på sporet av hva vi kunne gjøre, men det kom lite konkrete forslag frem. Vi var redde for at koret holdt på å stagnere, og var lettet da instruktør og formann endelig ble innkalt til et lenge bebudet møte med Harmoniens styre for å drøfte hvordan vi kunne heve korets kvalitet og status. Som resultat av dette møtet ble det satt ned en komité med to medlemmer fra Harmoniens styre og to fra korets styre som skulle foreslå tiltak for å bedre korets kvalitet.

"Harmoniens Kor" blir "Bergen Filharmoniske Kor"
Etter nøye vurdering kom komiteen til enighet om å foreslå at når orkesteret nå skulle skifte navn, burde man benytte anledningen til å reorganisere koret og gi det en ny start under et nytt navn: Bergen Filharmoniske Kor. For å gjennomføre dette måtte det gamle koret oppløses, kontraktene med instruktør og repetitør heves, og korets styre stille sine plasser til disposisjon. Deretter ville Harmonien lyse ut stillingene som instruktør og repetitør på åremål, og invitere de gamle medlemmer av koret og nye sangere til å prøvesynge for opptak til det nye koret. Dette var sterkt, men komiteen følte at det måtte til dersom Harmonien fortsatt skulle ha et kor. Alt som kunne gjøres innenfor nåværende rammer ble prøvd – uten noen varig virkning. Nå fikk det briste eller bære. Og tiden har vist at det bar! Av de tidligere 85 aktive Harmoni-sangere stilte 61 til prøvesynging, og av disse ble 42 tatt opp i Bergen Filharmoniske Kor. Etter åpen invitasjon til andre interesserte startet det nye koret 22.10.1987 med 57 sangere under instruktøren Anne Randine Øverby. For å knytte bånd til sin fortid har koret vaIgt å holde fast på tradisjonen med å gi hederstegn eller medaljer til medlemmer som har vært aktive i 10 og 25 år, likeledes i veldig spesielle tilfeller å utnevne en sanger til æresmedlem. Selvfølgelig tar det noe tid for et slikt gienfødt kor kan stå egne ben i den type verk Harmonien setter opp, og først ved 80-års jubileumskonserten 22.10.1987 sto Bergen Filharmoniske Kor frem som et selvstendig kor. Forhåndsomtale i avisene viste at publikum var klar over hva som var i gjæring og kritikkene etter konserten viste at det bar – dette også. Et kor er en levende organisme. Koret er sangerne og koret er til bare så lenge sangerne stiller opp og lar seg lede til å skape noe å fellesskap.

Denne artikkelen ble skrevet av korets mangeårige medlem Liv Helgeland som et kapittel i Harmoniens 220-års jubileumsbok Spill, orkester, spill! fra 1985

Edvard Grieg og Damerne som gikk på Ball

Fremmøtedisiplin er viktig. Edvard Grieg var kor- og orkesterdirigent i perioden 1880-82, og mange har vel hørt om hans reaksjon da flere av korets damer uteble fra generalprøve til fordel for et ball. 

Dette er hele historien slik Olav Mosby forteller den i Musikselskabet Harmonien 1765 – 1945, og vi tar den med her fordi den sier noe om hvilken posisjon koret hadde "på byen" i 1880-årene. Mange vil nok nikke gjenkjennende til en del av av problemstillingene – noen av dem er like aktuelle i dag som i 1880, selv om vi kanskje ikke kan regne med samme avisoppslag og oppmerksomhet på byen når noen damer uteblir fra prøvene.

Da damene gikk på ball i stedet for generalprøve Desember 1880 Grieg holdt nå på med å innstudere koret til neste konsert. Det var Händels Anthems og Gades Agnete og Havfruerne man arbeidet med. Den 7. desember var det generalprøve i Arbeiderforeningens festsal. Hvorledes den forløp er ikke på det rene, men 9 av korets damer savnedes. Det viste seg at det samme aften var et offentlig ball og at damene da ganske enkelt hadde sløyfet generalprøven og i steden gått på dette ballet.

Grieg ble rasende og det ble holdt et direksjonsmøte neste dag hos læge Alfred Martens. Dirigenten forklarte saken og opplyste om at han til de damer og herrer som hadde forsømt prøven hadde sendt følgende skrivelse:

Da det er uforenlig med Harmonien’s Formaal at Medlemmer af Koret, der endog med Navns Underskrift har forpligtet sig som saadanne, paa Grund af et Bal forsømmer Generalprøven, og som Følge deraf Koncert, beklager jeg at maatte renoncere paa Deres fremtidige Medvirkning, saalænge jeg har den ære at vareta Selskabets kunstneriske Interesser.

Styret drøftet saken, og flertallet fant at det måtte ligge i dirigentens hånd som sådan å treffe de forføyninger innen koret som han fant nødvendig og forsvarlig for å oppnå selskapets musikalske formål, men at man ikke ville uttale seg nærmere om nødvendigheten av den foranstaltning som var truffet. Edvard Grieg uttalte at ansvaret utelukkende hvilte på ham.

Konserten fant så sted torsdag 9. desember. Programmet var: Schuberts symfoni VIl C-dur Gades Agnethe og Havfruerne for solo (Nina Grieg), kor og orkester Beethovens violinkonsert (1. sats) med orkester (Aug. Fries) og Händels Anthems for soli, kor og orkester.

I Bergensposten står: "Koncerten mere end indfridde de rige Løfter som allerede den første Koncert havde givet. Solopartiet ud førtes af fru Nina Grieg som gjennem sit varme og poetisk beaandede Foredrag saa vel forstod at tolke denne fine og af egte Romantik duftende Tonedigtning, der ogsaa gjennem Koret og Orkestret kom til sin Ret." Om Händels Anthems (komponert 1727 til Georg II’s kroning i London): "Koret er fortrinlig sammensunget og der var skapt et Samarbeide mellem dette og Orkestret der tillod den pragtfulde Komposition at øve hele sin imponerende Virkning."

Anmelderen i Bergens Tidende noterer at enkelte deler av sopranpartiene syntes å ligge noe høyt for de krefter koret rådet over. Dermed skulle en tro at alt var i skjønneste orden. Men det viste seg langt fra å være tilfelle. Edvard Grieg ble bombardert med anonyme skrivelser der han ble skjelt ut for å være en tyrann som la seg opp i direksjonens domene.

Det manglet heller ikke på grovere og rent ut pøbelaktige beskyldninger. Og i »Bergens Tidende« kom det 11. desember en artikkel med overskriften: "At Kunst og Konduite ikke altid optræder forenede synes følgende Episode at konstatere." Inseratet begynner med:

Et offentlig Bal var arrangert, og først senere erfarer Harmonien’s Medlemmer at Generalprøven i Harmonien ogsaa skulde finde Sted paa samme Aften. Flere Damer i Koret havde allerede tegnet sig og bestilt deres Baltoiletter. At de unge Damer med Liv og Lyst glædet sig til Ballet, hvem vil fortænke dem i det? Og at de saaledes ikke kunde assistere ved Generalprøven var en Selvfølge.

Innsenderen som undertegner seg "I" spør: "Hvorfra tager Hr. Grieg sig Ret og Magt til stante pede at emanere og udsende nye Lover til Medlemmerne, og kan han uden videre ignerere at der er en Direktion?" Artikkelen slutter med: "Hvor høit vi end sætter Hr. Grieg som Kunstner maa vi dog ligefuldt beklage at hans Iver for Musikken lader ham forglemme de Hensyn som er gjældende og bestemmende for de dannede Kredser af Samfundet."

Episoden ble det alminnelige samtaleemne i hele byen, og det falt visstnok mann og mann imellom hårde ord om Griegs despotisme. Men det var også mange som forsvarte ham. Således kom det i Bergens Tidende 13. desember et innlegg "Fra mange av Hr. Griegs taknemmelige Tilhørere" der det protestertes på det sterkeste mot dem som offentlig og underhånden klandret dirigenten fordi han gjorde sin plikt. "Dersom Hr. Grieg denne Gang hadde sluppet Tøilerne, hvad kunde saa Følgerne ved næste Generalprøve været?"

Den 14. desember fant Harmoniens styre det nødvendig å komme sammen til møte igjen. Alfred Martens fremsatte forslag om at det ble tilstillet Edvard Grieg følgende skrivelse: "Ihvorvel Direktionen anerkjender Deres Ret til, ifølge den Myndighed, som ved Saisonens Begyndelse er lagt i Deres Hænder, at foretage paa egen Haand enhver Forholdsregel som af Dem ansees tjenlig og fornøden til et frugtbringende Samarbeide med Koret, og saaledes som Dem bekjendt har godkjendt den ligeoverfor enkelte af Korets Medlemmer foretagne Negtelse af fremtidig Medvirken, skal den dog udtale sin Formening at den anser det ønskelig og hensigtsmæssig i Sager af saadan Betydning paa Forhaand at blive sat i Kundskab om Deres Hensigt, for at de ogsaa kunde blive Gjenstand for Direktionens Overveielse."

Herrene Johan Martens, Herman Nicolaysen og Emil Jessen tiltrådte dette forslag. Karl Bergh gikk ikke med på det og tilføyet et dissenterende votum. Dette gikk ut på at han fant det inkonsekvent og for sent å sende noen henvendelse til dirigenten, at skrivelsen kunne fortolkes som et mistillitsvotum til ham og at den inneholdt en innskrenkning i den dirigenten overdradde myndighet.

Bergh fremla et utkast til en artikkel som han mente direksjonen burde la innrykke i Bergens Tidende. Utkastet pekte på at det ikke hadde vært noen rapport mellom direksjonen og korets medlemmer, at Grieg hadde innbudt dem og underhandlet med dem fra sesongens begynnelse og at derfor direksjonen ikke kunne blande seg opp i Griegs aksjon som var i det hele selskaps interesse. De øvrige styremedlemmer stemte imidlertid mot enhver avisbesvarelse fra direksjonens side, og det ble pålagt Alfred Martens å meddele Edvard Grieg den fattede beslutning og skrivelse. Det kom fremdeles en del avisartikler om denne saken. Etterhånden døde imidlertid selvsagt det hele bort.

Resultatet av affæren var at fremmøtet til fremtidige korprøver ble utmerket og prestasjonene meget gode. Man gjorde ikke "streik" mer. Tvert imot, man ga med glede avkall på et ball for å kunne synge under mesterens taktstokk. "Choret som tidligere havde været Harmonien’s svake Side, blev nu det som man hørte med størst Fornøielse," sier en kritiker.

I Bergensposten 15. desember 1880 står det: "For dem av Harmonien’s Medlemmer som har overværet Selskabets Koncerter i indeværende Saison, vil det have været paafallende hvilken Enhed og samlet Magt der har været over saavel Orkestrets som Korets Præstationer. Vi har maattet indrømme at Udførelsen har staaet saa høit over de to foregaaende Aars, at man ikke skulde tro at Værkernes Opførelse foregik i samme By. Grunden hertil er først og fremst den at Harmonien’s Kor i Aar har været saa heldig at erholde en Dirigent som med Energi og Kraft har samlet al Selskabets Virksomhed om Musikken og søgt at bringe denne op til Kunstens Fuldkommenhed hvilket jo skulde være Selskabets egentlige Formaal."