Anne-Marie Ørbeck. Fra arkivet.

Portrett av Anne-Marie Ørbeck
tirsdag 30. mai kl. 19.30 i Håkonshallen

Avslutningskonserten
onsdag 7. juni kl. 18.00 i Grieghallen

«Mitt høyeste ønske at publikum kommer til konserten med et åpent sinn», sa Anne-Marie Ørbeck til avisen Dagen tirsdag 14. desember 1954. To dager senere ble hennes symfoni urframført av Harmonien under ledelse av Carl Garaguly. Symfonien var den eneste urframføringen den sesongen.

Avisen Dagens anmelder Thorleif Aamodt likte det han fikk høre - «Den (symfonien) røper ikke noe spesielt personlig særmerke, men den viser klart at komponisten kan uttrykk seg både gjennom formen og den store orkestersats. I melodi og harmoni er det vel fru Ørbeck har sin styrke; begge deler tegner hun med fine penselstrøk. I det instrumentale anlegg viser hun et friskere initiativ og oppnår mange ypperlige virkninger, orkestreringen viser stor klangfantasi. … Anne-Marie Ørbeck har med symfonien sin gitt klart uttrykk for sin kompositoriske gehalt, - vi bør få høre mer fra henne som orkesterkomponist».

Arne Bjørdal i Gula Tidend omtalte også konserten - «det som hadde samla mest folk og som gav den største musikkopplevingi på konserten var likevel Anne-Marie Ørbeck sin symfoni. Det var ur-framføring. Det var velgjerande å høyra ein so heilt velklingande og lyrisk stemt musikk, og der melodien og den norske dåmen rår so rikt. … det var ein stor siger for henne. Men so var det og ein sers hugtakande musikk».

Ørbeck ble også intervjuet av Morgenavisen i forkant av konserten, og på spørsmål om hva hun kan fortelle om den nye symfonien, sa hun «Ikke et ord. Jeg kan ikke fortelle noe. Verket må få tale for seg selv».

Til tross for godordene ble symfonien liggende, og ikke spilt igjen, i alle fall ikke i Bergen, før i 1971. Reidar Storaas i Bergens Tidende hadde en prat med henne i forbindelse med framføringen.

«Tiden forsvinner, nå er det faktisk blitt en hel menneskealder siden symfonien ble til, sier Anne-Marie Ørbeck.

– Det er et verk De fremdeles står ved, ikke sant?

– Ja, fullt og helt. Rart å tenke på den vesle gnisten som satte arbeidet i gang. Det var i Berlin i 1938 der jeg studerte. Jeg satt sammen med den tyske dirigenten Herman Stange, en betydelig skikkelse den gangen, og kikket i notene til en av de store symfonikerne. Stange hadde sett noen tidligere ting jeg hadde prestert og sa «noe slikt skulle De også skrive!». Det var frøet som begynte å spire. Så kom jeg hit til Bergen, og her – i krigsårene – ble den til, symfonien».

Så gikk det nye femti år før Harmonien, eller Bergen Filharmoniske Orkester, igjen spilte symfonien – i april 2021, på en konsert som også ble strømmet på Bergenphilive.no.

Publisert 24. mai 2023