Parhestene Jan Willem de Vriend og Dejan Lazić er tilbake for å gi oss en ny dose sprudlende Mozart ispedd et Mozart-inspirert ungdomsverk av Franz Schubert.
Mozart elsket teater, men komponerte scenemusikk bare til et eneste skuespill, Tobias Philipp von Geblers fem-akter Thamos, Konge av Egypt. Stykket ble urframført i 1774 i Wien, men til da hadde Mozart kunne fått ferdiggjort to korutdrag. Senere la han til flere orkestermellomspill, men siden teaterstykket aldri ble særlig populært, ble musikken etter hvert også brukt i andre skuespill.
Sommeren 1781 beskrev Mozart sin nye hjemby, Wien, som ’pianoets land’, og han prøvde raskt å få etablert sin abonnementsserie hvor han blant annet tilbød sin nykomponerte pianokonsert nr. 12, som står på kveldens program. Konserten kjennetegnes ved sin melodiske rikdom og lyriske karakter. I andresatsen hilser han til sitt store idol, Johann Christian Bach som døde året før, ved å inkludere noen takter fra en av Bachs overtyrer.
Franz Schubert skrev sin første symfoni som 16-åring i 1813. Da var han elev ved Wien Stadtkonvikt , hvor han blant annet hadde komponisten Antonio Salieri som lærer. Påvirkning fra både Haydn og Mozart kan tydelig høres, men som dirigenten Sir Colin Davis sa det – det er ikke noe galt i å ha rollemodeller. Symfonien innledes med en høytidelig adagio, fortsetter med en godlynt andante, en Haydn-inspirert menuett, og avrundes med en energisk finale.