En messe for livet

Sir Mark Elders første konsert som første gjestedirigent for Bergen Filharmoniske Orkester er i sin helhet viet norgesvennen Frederick Delius’ sjeldent framførte Messe for livet.

Da Delius skrev messen, hovedsakelig i 1904-5, var han på høyden som komponist. Forfatteren Andrew J. Boyle skriver at Delius etter hvert utviklet et mer personlig tonespråk, hvor han ønsket å beskrive det moderne menneskets tilstand.

Delius selv var ikke religiøs, og messen er et sekulært verk. Han hadde lenge vært inspirert av poeten og filosofen Friedrich Nietzsche, og A Mass of Life er basert på Nietzsches filosofiske roman Slik talte Zarathustra (1883-1885).

Delius ble i sin tid kalt «Hardangerviddemannen» fordi han ofte overnattet under åpen himmel på fjellviddene. Han regnet Norge som sitt åndelige hjem, og hadde en dyp interesse for norsk natur og kultur, og han mente at Norge hadde forløst en enorm kreativ energi i form av kunstnere som Ibsen, Bjørnson, Munch, Svendsen og Grieg.

Bergen Filharmoniske Orkester, ledet av Sir Andrew Davis, har gitt ut en cd, Delius in Norway, som feirer komponistens nære bånd til Norge.

Sir Mark Elder har med seg en rekke av strålende solister; Gemma Summerfield, Claudia Huckle, Bror Magnus Tødenes og Roderick Williams, mektige korkrefter og stort orkester.

Varm opp til konserten med Bergenphilive:
Delius: On Hearing the First Cuckoo in Spring

 

OM ARTISTENE

Sir Mark Elder har vært kunstnerisk leder for Hallé-orkesteret siden september 2000. Han var musikksjef ved English National Opera i perioden 1979 til 1993, første gjestedirigent for City of Birmingham Symphony Orchestra fra 1992 til 1995 og kunstnerisk leder for Rochester Philharmonic Orchestra, USA fra 1989 til 1994. Han har også vært første gjestedirigent for BBC Symphony Orchestra og London Mozart Players. Elder har samarbeidet med en rekke av verdens ledende orkestre, som Berlinfilharmonien, Orchestre de Paris, Chicago Symphony, Boston Symphony, Los Angeles Philharmonic og Royal Concertgebouw, i tillegg de engelske London Symphony Orchestra og London Philharmonic Orchestra. Elder er også en svært anerkjent operadirigent og gjester ofte Royal Opera House Covent Garden, Metropolitan Opera New York, Opéra National de Paris, Lyric Opera Chicago og Glyndebourne Festival Opera. Han har ledet en rekke kritikerroste og prisvinnende innspillinger med flere ulike orkestre, blant annet hele Ring-syklusen med Hallé-orkesteret og Lohengrin med Concertgebouworkesteret i Amsterdam.

Sir Mark Elder ble adlet i 2008, ble tildelt CBE (Commander of the Order of the British Empire) i 1989 og utnevnt som Companion of Honour i 2017. Han vant en Olivier Award i 1991 som belønning for sin innsats for the English National Opera, og i 2006 ble han kåret til Årets Dirigent av the Royal Philharmonic Society og ble tildelt æresmedlemskap av samme forening i 2011. Vi ønsker Sir Mark Elder hjertelig velkommen som første gjestedirigent for Bergen Filharmoniske Orkester!

Gemma Summerfield er britisk og vant førstepris ved Tenor Vinas-konkurransen i 2022 samt Concorso Lirico Internazionale di Portofino i 2019. I tillegg har vunnet en rekke andre priser. I de senere år har hun medvirket i en rekke operaer, deriblant som Pamina i Mozarts Tryllefløyten, Nanetta i Verdis Falstaff, Fiordiligi i Cosi fan tutte, Rosalinde i Flaggermusen og Gretel i Hans og Grete. Med symfoniorkestre har hun blant annet medvirket i J. S. Bachs h-moll-messe, Beethovens symfoni nr. 9, Orffs Carmina Burana og Pergolesis Stabat Mater. Hun synger også lieder og har holdt recitals i Londons Wigmore Hall og ved Oxford Lieder Festival. Summerfield har deltatt på en rekke mesterklasser, deriblant med Felicity Palmer, Barbara Frittoli, Malcolm Martineau og Roger Vignoles. Hun studerte ved Royal College of Music, the Georg Solti Accademia samt ved Verbier Festival Academy.

Claudia Huckle studerte ved Royal College of Music i London, the New England Conservatory i Boston og ved Curtis Institute of Music i Philadelphia. Hun var tilknyttet Oper Leipzig i fire sesonger fra 2009 og vant Birgit Nilsson Remembrance Award ved Operalia-konkurransen i Verona i 2013. I inneværende sesong medvirker Huckle blant annet i Wagners opera Parsifal ved Opera National de Paris samt ved Teatro Real Madrids Ring-syklus. Huckle har medvirket i en rekke operaer, deriblant Madama Butterfly og Die Egyptische Helena. Hun har også medvirket i en framføring av Gustav Mahlers 2. symfoni med Orchestre Philharmonique de Radio France og Myung-Whun Chung og Händels Messias med Freiburg Baroque Orchester og Trevor Pinnock. Huckle har nylig spilt inn Mahlers Das Lied von der Erde sammen med pianisten og dirigenten Justin Brown.

Bror Magnus Tødenes fikk sin profesjonelle operadebut som 21-åring. Han har spilt inn et kritikerrost soloalbum og ble som 23-åring tilknyttet Wiener Staatsoper. Tødenes spilte gitar før han oppdaget sitt stemme-potensial. Han har sin utdannelse fra NTNU i Trondheim og fra Santa Cecilia-akademiet i Roma. I 2015 fikk han sitt gjennombrudd da han vant både 1. prisen og publikumsprisen ved Renata Tebaldi Konkurransen. Samme år debuterte han ved festspillene i Salzburg. Han debuterte ved Den Norske Opera & Ballett i 2018, der han spilte Rinuccio i Gianni Schicchi. Samme år gjestet han Bergen Nasjonale Opera, som Styrmannen i Den flyvende hollender. Deretter hadde han tittelrollen i en konsert-versjon av Mozarts La clemenza di Tito på Nasjonalteatret i Praha. På åpningskonserten for Festspillene i Bergen samme år var han solist i Berlioz mektige Grand messe des morts med Bergen Filharmoniske Orkester og Edward Gardner. I år medvirket han på Bergen Filharmoniske Orkesters framføring av Richard Strauss’ Salome i Bergen og på Edinburgh International Festival.

Roderick Williams er en av de mest etterspurte barytoner i sin generasjon, og har et bredt repertoar som spenner fra barokken til det samtidige. Han har bidratt til flere opera-urpremierer av blant annet Sally Beamish og Michel van der Aa samt sunget roller som Papageno, Don Alfonso og Billy Budd. Williams opptrer jevnlig med ledende dirigenter og orkestre verden rundt, og er en hyppig gjest på internasjonale musikkfestivaler. I juni 2017 ble han tildelt en OBE (Order of the British Empire) og ble nominert til Olivier Awards både i 2018 og 2019 for sin innsats i opera. Williams medvirket på Bergen Filharmoniske Orkesters oppsetning av Benjamin Brittens Peter Grimes. I perioden 2020-2022 var han Artist-in-Residence hos Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, og i inneværende sesong er han Composer in Association med the BBC Singers.

OM PROGRAMMET

Delius, En messe for livet

Frederick Delius var en nysgjerrig kosmopolitt: Han hadde tyske foreldre, men vokste opp i England, og tilbragte det meste av sitt voksne liv i USA, Tyskland og Frankrike. Men det er et land til som skulle bli svært viktig for ham, nemlig Norge.

Mot slutten av 1800-tallet hadde den økende turismen vind i seilene, og europeisk borgerskap elsket å valfarte til de norske fjordene, som på denne tiden var en stille og ren avkrok i verden. Delius kom fra en velstående kjøpmannsfamilie, og dro til Norge første gang i 1881. Han ble umiddelbart dypt fascinert av både naturen, folket og ikke minst musikken vår.

Det hører med til historien at Edvard Grieg skulle bli svært viktig for Delius – på flere måter. Musikalsk var han et stort forbilde, og det kan være verdt å nevne at Harmonien har spilt inn en egen CD, Delius in Norway, for nettopp å belyse den norske tilknytningen. Men det var også Grieg som overtalte far til Delius om at sønnen måtte få følge musikkens vei for å bli komponist. Han slo seg ned i Paris, og her kom han i kontakt med mange nordiske kunstnere og komponister.

Men den norske linken forsvant ikke, og etter 1. verdenskrig bygget han seg like greit en sommerbolig på Lesjaskog i Gudbrandsdalen. Utgangspunktet for kveldens verk kan også knyttes til Norge, for det var på en av turene hit at han oppdaget Friedrich Nietzsches bok, Also sprach Zarathustra, som messen henter det tekstlige materialet fra.

Delius var selv ikke-troende, og selv om verket rent formmessig sett skriver seg inn i en klassisk-sakral tradisjon, er denne messen først og fremst preget av en humanistisk liturgi. Han feirer det menneskelige, ikke det guddommelige. Men kanskje aller viktigst feirer verket budskapet om at livet her og nå må omfavnes, og ikke leves i frykt for om man havner i helvete.

Verket åpner med koralen O Du meine Wille!, en kraftfull og til tider nesten wagnersk sats hvor koret synger en appell til viljen, Zarathustras herskende tvang i livet, og ber om at den må hjelpe ham til å takle hva enn som måtte komme.

Så holder Zarathustra (som baryton) et kort resitativ med en oppfordring til menneskene om å hylle latteren og dansen. Det hele kulminerer i en voldsom orkesterklang når Zarathustras latter gjengis i messing og treblås.

Et nærmest vuggende tema ønsker oss velkommen til Livets sang, hvor Mannen er elskeren og Livet er hans kjære. Tenor-, sopran- og kontraaltsolister kommenterer Mannen, mens livet danser lokkende foran Zarathustra. Kvinnestemmene bryter inn og blander seg inn med fungerte motstemmer (for ikke å si motargumenter), før kontraalten avbryter, og tviler på Zarathustras trofasthet. Så ringer en gammel klokke, og bassene fyller lydbildet med sin høytidelige «Midnattsang». Livet og Zarathustra ser på hverandre, overveldet av følelser. Så kjært har livet aldri vært for ham.

Fred varer som kjent ikke lenge i menneskers hjerter, og Zarathustra forflytter seg til et mørkere sted, tynget av tvil. Koret kommenterer hans indre ransakelse.

Nattsangen skal ha vært stykkets opprinnelse, og her flyter en hymne langsomt av gårde med en nesten magisk orkestrering. Her løftes nattens mørke, mystikk og ettertenksomhet fram i beste romantiske ånd.

Del 2 av verket starter med at Zarathustra sitter alene i stillheten på fjellet, og i det fjerne høres ekko av hornsignaler. Stillheten brytes når musikken hyller Mannens middagshøyde, i dette tilfellet et bilde på hans kulminasjonspunkt. Sopran, kontraalt og tenor klager sine sorger over at ungdommens vår nå er forbi, før åpningen kommer tilbake.

Lyrens sang er en av de mest gåtefulle satsene i dette verket, og foregriper tonaliteten Delius senere skal finne seg til rette igjennom blant annet sine fiolin- og cellokonserter. Zarathustra ser nå en gledesfylt mening med livet – Gleden kommer tilbake!

Kvelden kommer, og Zarathustra vandrer gjennom skogen. Her danser en gjeng med ungjenter i ring rundt ute på en eng, og når de først får øye på Zarathustra flykter de hver sin vei. Etter en stund kommer de tilbake for å danse. De blir fort slitne, og tilbake ligger Zarathustra i en drømmende tilstand i skumringen. Mørket senker seg, og minnet om dansen er nå bare et ekko i de dempede strengene.

Zarathustra er nå blitt selvstendig og myndig, og nyter alenetiden henført av egen lykke. Vi hører gjetersang, her lekkert orkestrert med obo, engelsk horn og bassobo, og når koret synger (oversatt) «Å, lykke! Å, lykke» kjenner Zarathustra på den fullkomne glede.

Nå er vår hovedperson mer moden, og reflekterer aktivt rundt fortiden og skeivbalansen blant mennesker i verden. Satsen er full av sitat og musikalske referanser til andre deler av verket, slutter med at koret synger «Gleden er enda dypere forankret enn hjertesorgen.»

En paukevirvel tar oss med inn i finalen, og Zarathustra samler sine venner, og meddeler hva livet og natten har lært ham. Gradvis slutter solister, kor og orkester seg til, og danner en avslutning av kolossale og episke dimensjoner som feirer mennesket og den universelle gleden.

Tekst: Frode Skag Storheim