Elektra

RICHARD STRAUSS: ELEKTRA, opera i én akt, op. 58
Konsertant framføring (100 minutter)
Hugo von Hofmannsthal libretto

Edward Gardner dirigent
Iréne Theorin Elektra
Jennifer Holloway Krysotemis
Tanja Ariane Baumgartner Klytaimnestra
Nikolai Schukoff Aigistos
Iain Paterson Orestes
Tilmann Rönnebeck Orestes’ ledsager / En gammel tjener
Ya-Chung Huang En ung tjener
Madeline Shaw Oppsynsdamen
Claudia Huckle 1. tjenestepike
Emily Sierra 2. tjenestepike
Marie-Luise Dressen 3. tjenestepike
Hedvig Haugerud 4. tjenestepike / Slepbærer
Evgeniya Sotnikova 5. tjenestepike / Den fortrolige

Bergen Filharmoniske Kor
Edvard Grieg Kor
Håkon Matti Skrede kormester

Bergen Filharmoniske Orkester

OM ELEKTRA

Modernitet med antikke røtter

At Richard Strauss’ mesterverk Elektra satte en støkk i folk etter sin premiere i 1909, ga seg utslag på mange vis. Én ting er alle som overvar en forestilling, men musikken alene kunne også være nok. Det finnes en historie fra det engelske hoff om akkurat dette: Etter at Elektra åpnet i Covent Garden i 1910, fremførte Band of the Grenadier Guards (de med svarte bukser, røde jakker og høye, svarte bjørneskinnsluer) utdrag fra den under en av sine parader ved Buckingham Palace. Kong George V satt i sine gemakker og hørte på, og skrev en lapp som ble sendt ned til kapellmesteren. Der stod det: «Hans Majestet vet ikke hva korpset nettopp spilte, men det kan være det samme. Det skal aldri fremføres igjen.»

Til tross for denne royale sanksjonen er Elektra blitt en moderne klassiker, og et verk som fortsatt har en kraftig musikalsk og dramatisk brodd. Operaen er basert på Sofokles sitt skuespill, et verk man antar ble skrevet rundt år 410 f. kr. Librettoen som Hugo von Hofmannsthal utformet er ikke en direkte oversettelse, men en mer moderne tilpasning. Det ble først oppført som rent skuespill i Berlin i 1903, en oppsetning Richard Strauss fikk med seg. Han tok da kontakt med Hofmannsthal, og resultatet ble et langt og svært fruktbart samarbeid. Foruten Elektra skulle de to samarbeide om blant annet Der Rosenkavalier og Ariadne auf Naxos.

Hva Elektra angår hører det med til historien at Hofmannsthal vanket i de høyeste intellektuelle kretser i Wien, og kjente godt teoriene til Sigmund Freud og hans følgere. I så måte hadde Elektra rikelig av potensial til å utforske det freudianske, gitt hennes sammensatte og anstrengte følelser knyttet til farens død, sin mor og sine søsken. Faktisk ble begrepet «Elektra-kompleks» anvendt av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung i 1913. Freud på sin side kalte det samme for «det feminine Oedipus-kompleks.»

Operaen Elektra er kolossal i sin utforming. I énakteren Salome fra 1905 ble det brukt 107 musikere, men i Elektra justerte Strauss opp til 112. På sett og vis er dette helt i tråd med senromantisk megalomani: Mahler hadde uroppført sin symfoni nr. 8 i 1906, og Arnold Schönberg skulle få år senere ferdigstille Gurrelieder. Begge disse stiller enorme krav til antall mannskap i aksjon.

Men det dypt rystende uttrykk i Elektra var også av en slik karakter at Strauss mente det forlangte et ditto musikalsk apparat.

Handling

Vi befinner oss på gårdsplassen ved palasset i Mykene i det sørlige Hellas. Et knippe tjenestejenter sladrer om Elektra – datteren til den døde kongen Agamemnon. Han var akkurat kommet hjem fra Trojanerkrigen, og lå i badekaret da han ble myrdet av sin kone Klytemnestra og elskeren hennes, Aegisthus. 

Elektra er fra seg. Sint. Rasende, oppfarende og frekk. Ingen tør å møte blikket hennes. Likevel tar en av tjenestejentene henne i forsvar: «Hun er jo kongens datter. Det er kanskje ikke så rart at hun er ute av seg?»

Elektra kommer inn igjen. Alene denne gangen. Hun synger til sin døde far, og gleder seg til han skal komme tilbake for å hevne seg på sine feige mordere. Og, synger hun: «Blodet skal flyte fra strupene deres!» Sammen med sin søster Chrysothemis og broren Orestes skal de danse og feste i hevngjerrighet.

Chrysotemis bryter inn for å advare Elektra om at moren (Klytemnestra) og hennes elsker (Aegisthus) planlegger å stenge Elektra inne i et av palassets tårn. Elektra derimot, oppfordrer sin søster til å håpe at en katastrofe skal råke deres mor og elskeren hennes. Chrysothemis lengter egentlig bare vekk fra palasset, og vil helst leve et liv i fred og ro, og stifte familie. Men gjennom sin søster Elektra er hun bundet til Mykene. Dessuten er det enda uvisst hva som vil skje når deres bror, Orestes kommer hjem.

Chrysothemis går, og inn kommer Klytemnestra. Hun bemerker hvor uhøflig Elektra oppfører seg, og spør hvilke guder som har ledet henne inn i et slikt uføre. Klytemnestra ber tjenerne om å gå ut, og alene med Elektra forteller hun om sine søvnløse netter, og når hun først får sove har hun grusomme mareritt. Elektra mener at det må gjøres et offer, og spør deretter om hvorfor Orestes ikke får lov å komme hjem. Elektra vet nemlig at Klytemnestra prøver å få Orestes drept. Klytemnestra på sin side er nysgjerrig på hvem eller hva dette offeret skal være som Elektra så djervt krever. Elektra svarer at det er Klytemnestra selv. Og hun og broren skal drepe henne.

Klytemnestra får da en beskjed som endrer handlingens kurs. Chrysothemis forteller at Orestes er død. En budbringer får beskjed om å formidle dette videre til Aegisthus. Nå rotter de to søstrene, Elektra og Chrysothemis seg sammen for å drepe sin mor. Elektra har tatt vare på øksen faren brukte i krigen, og nå er tiden inne. Men Chrysothemis nekter. Elektra bannlyser henne, og lover å drepe moren på egenhånd.

Øksen til hennes far ligger nedgravd på et skjulested, og når Elektra leter etter denne dukker en fremmed opp. Han avslører at han har nyheter om Orestes. Den fremmede spør Elektra hvem hun er. Når hun avslører det forteller han at Orestes lever. Elektra forlanger å få vite hvem den fremmede er, men før han rekker det kommer tjenerne og kneler for ham – den fremmede er Orestes selv.

De to slår seg sammen, og Orestes skal nå hevne sin far gjennom å drepe Klytemnestra og Aegisthus. Han går inn i palasset, men ventende på utsiden kommer Elektra på at hun har glemt å gi Orestes øksen han skal bruke. Da høres et grufullt hyl fra innsiden. «Slå en gang til!» roper Elektra. Enda et hyl høres.

Chrysothemis og tjenerne kommer inn, nysgjerrige på hva som foregår. Aegisthus, som nå har fått høre at Orestes er død, dukker også opp. Elektra ser sitt snitt til å lure ham, og geleider ham inn i palasset.

Der inne venter Orestes, og massakren begynner: For ikke bare hevner han seg på sin mor og hennes elsker. Men sammen med sine soldater dreper han de som støttet Klytemnestra og Aegisthus også.

Aegisthus skriker og trygler om hjelp. En hevngjerrig Elektra ser bare på ham, og sier: «Agamemnon hører deg!»

Fylt av hevnens eufori prøver Elektra å danse, men til å begynne med får hun det ikke til. Hun og søsteren hyller brorens bragder, og til syvende og sist begynner Elektra sin frådende dans som ender i et villskapens klimaks: Hun faller død om, og hennes søsken roper fortvilet, men til ingen nytte.

Tekst: Frode Skag Storheim
Bildet over: Sopranen Iréne Theorin synger rollen som Elektra. Foto: Chris Gloag

TILBAKE TIL KONSERTSIDEN

MEDVIRKENDE

EDWARD GARDNER dirigent
Foto: Lars Svenkerud

EDWARD GARDNER (f. 1974) er internasjonalt anerkjent som en av de ledende dirigenter i sin generasjon. Gardner ble musikksjef ved English National Opera (ENO) i London i 2007, en posisjon han hadde til våren 2015. I 2011 ledet han, som den yngste dirigent i historien, den prestisjefylte Last Night of the Proms-konserten i Royal Albert Hall. Han ble i juni 2012 tildelt ordenen OBE (Order of the British Empire) for sin innsats for britisk musikkliv.

Edward Gardner har en eksklusiv kontrakt med plateselskapet Chandos og har utgitt en rekke cder som er møtt med strålende omtaler. Med Bergen Filharmoniske Orkester har han spilt inn en rekke cder: Orchestral Realisations med musikk av Luciano Berio, en serie på tre kritikerroste cder med musikk av Leoš Janáček, Jean Sibelius’ sanger, Arnold Schönbergs Gurrelieder, Bela Bartóks Konsert for orkester, en innspilling med Griegs pianokonsert og scenemusikken til Peer Gynt, Sibelius med Lise Davidsen, Britten og Canteloube med Mari Eriksmoen, verk av Marius Neset med komponisten som solist, og Benjamin Brittens Peter Grimes. Sistnevnte ble av Gramophone kåret til Opera Recording of the Year 2021 og Recording of the Year 2021 uansett sjanger. Flere utgivelser kommer.

Gardner har vært sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester siden 2015.

IRÉNE THEORIN Elektra
foto: Chris Gloag

IRENE THEORIN er en anerkjent dramatisk sopran som jevnlig medvirker ved opera- og konserthus verden rundt. Hun er særlig kjent for sine roller innenfor det tyske, dramatiske repertoaret, og roses for hennes intense musikalitet, engasjerende forestillinger og vokal fleksibilitet. Theorin studerte ved den kongelige operahøyskolen i København, og har opptrådt på scener som Teatro alla Scala, Metropolitan Opera, Royal Opera House Covent Gardner, Berliner Staatsoper og Bayreuther Festspiele. I inneværende sesong medvirker hun i rollen som Die Färberin i Strauss’ Die Frau ohne Schatten samt i tittelrollen i Elektra ved statsoperaen i Frankfurt, begge dirigert av Cornelius Meister. Sammen med Vasily Petrenko og Royal Philharmonic skal hun framføre utdrag fra Wagners Rhingullet og delta i Victoria de los Angeles Centenary Gala Concert ved Gran Teatre del Liceu i Barcelona. Av tidligere kunstneriske høydepunkter kan nevnes hennes debut som Judith i Bartóks Ridder Blåskjegg, som Brünnhilde i Walkyrien og Götterdämmerung. Under ledelse av Daniel Barenboim medvirket hun i framføringer av hele Wagners Ring-syklus ved statsoperaen i Berlin. Sammen med Islands symfoniorkester medvirket hun i en semi-konsertant framføring av Walkyrien, og hun har medvirket i Oslofilharmoniens framføring av Mahlers åttende symfoni under ledelse av Mikko Franck. På hennes diskografi inngår Strauss’ Elektra i opptak fra Festspillene i Salzburg og Götterdämmerung fra Teatro alla Scala, Tristan og Isolde fra Bayreuth og hele Ring-syklusen fra København. Hun er tildelt Dannebrog-ordenen fra Dronning Margrethe.

JENNIFER HOLLOWAY Krysotemis
Foto: Arielle Doneson

JENNIFER HOLLOWAY kommer fra USA og har i løpet av få år etablert seg som en ledende sopran I det dramatiske repertoaret. I inneværende sesong vender hun tilbake til statsoperaen i München i rollen som Senta i Wagners De flygende hollender, mens hun debuterer som Leonore i Beethovens Fidelio ved statsoperaen i Hamburg. Blant senere års høydepunkter kan nevnes Salome ved statsoperaene i Wien og i Berlin, Senta i Hamburg, Cassandre i Berlioz’ les Troyens i München og Sieglinde (Walkyrien) med Orchestre de Paris under Ledelse av Jaap van Zweden. Holloway begynte sin karriere med de store rollene som mezzosopran i Mozarts og Händels operaer – Dorabella i Cosi fan tutte, Cherubino i Figaros bryllup og Irene i Tamerlano. Hun har blant annet hatt gjesteopptredener ved Maggio Musicale I Firenze, Théâtre du Capitole Toulouse og ved Théâtre du Châtelet i Paris. Som konsertsanger han hun medvirket i Zemlinskys Lyriske symfoni med Gürzenich-orkesteret i Köln samt i Mozarts Messe i c-moll med Bertrand de Billy i Dresden.

TANJA ARIANE BAUMGARTNER Klytaimnestra
Foto: Dario Acosta

TANJA ARIANE BAUMGARTNER er en av vår tids ledende mezzosopraner. I inneværende sesong medvirker hun blant annet i rollen som Brangäne i Wagners Tristan og Isolde, dirigert av Philippe Jordan) samt i rollen som Amme i Strauss’ Frau ohne Schatten, dirigert av Christian Thieleman, ved statsoperaen i Wien. Ved Semperoperaen i Dresden vil hun tolke rollen som Leonore i verdenspremieren på Detlev Glanerts Die Jüdin on Toledo, og ved statsoperaen i München vil hun få sin rolledebut som Zia Principessa i Puccinis Il Trittico. Baumgartner er også svært etterspurt på konsertscenen, blant annet i Schönbergs Erwartung, Verdis Rekviem, Mahlers åttende symfoni og Beethovens niende symfoni. Blant tidligere års høydepunkter kan nevnes roller som Otrud i Wagners Lohengrin ved Bayreuth-festivalen og statsoperaen i Wien, Kundry i Wagners Parsifal ved Grand Théâtre de Genève samt Judith i Bartóks Ridder Blåskjegg ved Festspillene i Edinburgh. I perioden 2009 til 2020 var Baumgartner medlem av ensemblet ved Oper Frankfurt. Her hadde hun en rekke suksesser, som Amme I Strauss’ Die Frau ohne Schatten og som Fremde Fürstin i Dvořaks Rusalka. Tanja Ariane Baumgartner studerte først fiolin ved musikkhøgskolen i Freiburg, så sang i Karlsruhe, Wien og Sofia. Hun er i dag professor ved Hochschule der Künste i Bern.

NIKOLAI SCHUKOFF Aigistos

NIKOLAI SCHUKOFF kommer fra Østerrike og innledet sesong 2023-24 i rollen som Jim Mahoney i Kurt Weills Rise and Fall of the City of Mahagonny ved operaen i Amsterdam. Han vil videre tolke rollen som Florestan i Beethovens Fidelio ved Teatro Sao Carlos i Lisboa. Schukoff vil medvirke med Malmö symfoniorkester i Mahlers Das Lied von der Erde, og med Helsinki Filharmoniske Orkester i Mahlers symfoni nr. 8. Blant høydepunkter de siste årene, kan nevnes opptredener ved Metropolitan Opera i New York, i Sjostakovitsj’ Lady MacBeth of Mtsensk, i rollen som Tristan i Wagners Tristan und Isolde ved Théâtre du Capitole de Toulouse, Bacchus i Strauss’ Ariadne auf Naxos, Wagners Parsifal ved Liceu Barcelona, Tambourmajor i Bergs Wozzeck i Toulouse og Siegmund i Wagners Walkyrien ved Opéra de Marseille. Nikolai Schukoff studerte ved Mozarteum i Salzburg. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han overtok for Placido Domingo i Parsifal ved statsoperaen i München i 2007. I tiden etter tolket han denne rollen på flere operascener. På konsertscenen synger Schukoff blant annet Schönbergs Gurrelieder, Mahlers åttende symfoni og hans Das Lied von der Erde.

IAIN PATERSON Orestes

IAIN PATERSON er en av vår tids ledende heltebarytoner og opptrer ved de største operahusene verden rundt. Av høydepunkter kan nevnes Opéra de Paris hvor han sang rollen som Wotan i Wagners Ringssyklus dirigert av Philippe Jordan, og i samme rolle ved statsoperaen i Berlin under ledelse av Daniel Barenboim. Paterson var tidligere medlem av ensemblet ved English National Opera, hor han medvirket i en rekke operaer. Han har opptrådt på en rekke festivaler, deriblant ved BBC Proms, med Staatskapelle Berlin under ledelse av Daniel Barenboim, på Edinburgh International Festival, i Schönbergs Gurrelieder med BBC Scottish Symphony Orchestra under ledelse av Donald Runnicles, og ved Festspillene i Bayreuth i rollen som Kurwenal i Wagners Tristan og Isolde. Han har medvirket i Beethovens niende symfoni med London Symphony Orchestra, Cleveland Orchestra og City of Birmingham Symphony Orchestra. Paterson har arbeidet sammen med en rekke av verdens ledende dirigenter, som Daniel Barenboim, James Levine, Christian Thielemann, Sir Antonio Pappano, Andris Nelsons, Philippe Jordan, Sir Simon Rattle, Kent Nagano, Christophe von Dohnányi, Vasily Petrenko, Gianandrea Noseda, Edward Gardner og Sir Mark Elder. Han studerte Royal Scottish Academy of Music and Drama med Neilson Taylor.

TILMANN RÖNNEBECK Orestes’ ledsager / En gammel tjener
Foto: Marlies Kross

TILMANN RÖNNEBECK kommer fra Magdeburg i Tyskland. Han tok sangutdanning med Reiner Goldberg ved Hanns Eisler-akademiet i Berlin. Rönnebeck medvirket ved urpremieren på «Die Comedian Harmonists» ved Berlins Theater am Kurfürstendamm, og mottok Berliner Zeitungs kulturpris for sin opptreden. Rönnebecks første heltids, profesjonelle engasjement var ved Cottbus statsteater, hvor han sang en rekke roller og mottok Max Grünebaum Prisen som årets unge sanger. Han fikk særlig ros for sin tolkning av Pimen i Boris Godunov, som Wotan i Rhingullet og som Philip II i Don Carlos. Hans neste faste kontrakt var med Komische Oper in Berlin, hvor man kunne høre ham som Figaro i Figaros bryllup, Rocco i Fidelio og Don Pasquale. Siden 2010/11 har han vært tilknyttet statsoperaen i Dresden. Blant hans roller her kan nevnes Sarastro i Tryllefløyten, Seneca i Kroningen av Poppea og Arkel i Pelléas et Mélisande. I juni 2020 sang han side ved side med Anna Netrebko i en en konsertant framføring av Don Carlos. Han har sunget med en rekke store dirigenter, deriblant Christian Thielemann og Franz Welser-Möst. Han har flere ganger medvirket under Festspillene i Salzburg, hvor han debuterte som Frankrikes konge i Lear, sang 1. nasareer i Salome, og medvirket også i Elektra. I november 2021 sang han Rocco (Fidelio) ved Teatro La Fenice in Venezia under ledelse av Myung-whun Chung. Sommeren 2023 medvirket han ved musikkfestivalen i Dresden, som Fafner i Rhingullet, i en historisk informert framføring under musikalsk ledelse av Kent Nagano.

YA-CHUNG HUANG En ung tjener

YA-CHUNG HUANG har i løpet av kort tid etablert seg som en av sin generasjons ledende tenorer. Han begynte sin karriere ved Deutsche Oper Berlin, og opptrer nå jevnlig på verdens største scener. I inneværende sesong debuterer han ved Royal Opera House, Covent Garden, i Madama Butterfly, som han også vil medvirke i senere ved Bayerische Staatsoper. Han vil også debutere ved Teatro dell’Opera di Roma, som Torquemada i en ny Produksjon av Ravels L’Heure espagnole dirigert av Michele Mariotti, og ved Festspillene i Salzburg Festival synger han roller som prins Nilsky i Peter Sellars nye produksjon av Spilleren. Ved Deutsche Oper Berlin er noen av høydepunktene rollen som Mime i Wagners Ring-syklus samt rollen som Nixon i en ny produksjon av Nixon in China. Av andre gjesteopptredener kan nevnes hans debut ved Theater an der Wien som rektor i en ny produksjon av Janaceks Den listige reven, med regi av Stefan Herheim, og som Pong i en ny produksjon av Turandot ved den hollandske nasjonaloperaen.

MADELEINE SHAW Oppsynsdamen
Foto: Zoe Barling

MADELEINE SHAW deltok tidligere i Young Singer's Programme ved English National Opera, hvor hun debuterte i rollen som tiggerkvinnen i Deborah Warners produksjon av Døden i Venedig. Hun gjorde også denne rollen i Brussel, Amsterdam og i Milano. I inneværende sesong debuterer hun i rollen som Aksinya i Sjostakovitsj’ Lady MacBeth of Mtsensk ved Staatsoper Hamburg. Forrige sesong medvirket hun blant annet i Rhingullet ved English National Opera samt i Figaros bryllup ved Glyndebourne. Hun har også medvirket på konserter med London Philharmonic, Royal Philharmonic og Hallé Orchestra i Manchester. Shaw har også opptrådt på flere av de store festivalene, blant annet på BBC Proms i London og ved Edinburgh International Festival, med dirigenter som Sir Andrew Davis og Sir Mark Elder. I 2018 sang hun i USA for første gang, som engelen i The Dream of Gerontius med Boston Philharmonic Orchestra dirigert av Benjamin Zander. Shaw har et særlig nært forhold til Hallé Orchestra, og blant nyere opptredener i Manchester kan nevnes Janaćeks Glagolitiske messe, Beethovens niende symfoni og Verdis rekviem.

CLAUDIA HUCKLE 1. tjenestepike

CLAUDIA HUCKLE studerte ved Royal College of Music i London, the New England Conservatory i Boston og ved Curtis Institute of Music i Philadelphia. Hun var tilknyttet Oper Leipzig i fire sesonger fra 2009 og vant Birgit Nilsson Remembrance Award ved Operalia-konkurransen i Verona i 2013. I inneværende sesong medvirker Huckle blant annet i Wagners opera Parsifal ved Opera National de Paris samt ved Teatro Real Madrids Ring-syklus. Huckle har medvirket i en rekke operaer, deriblant Madama Butterfly og Die Egyptische Helena. Hun har også medvirket i en framføring av Gustav Mahlers 2. symfoni med Orchestre Philharmonique de Radio France og Myung-Whun Chung og Händels Messias med Freiburg Baroque Orchester og Trevor Pinnock. Huckle har nylig spilt inn Mahlers Das Lied von der Erde sammen med pianisten og dirigenten Justin Brown. Hun medvirket ved Sir Mark Elders og Bergen Filharmoniske Orkesters framføring av Frederick Delius’ A Mass of Life høsten 2022 samt på innspillingen av samme verk.

EMILY SIERRA 2. tjenestepike
Foto: Leo Fotos

EMILY SIERRA var finalist i den internasjonale Operalia-konkurransen i 2022, og har i tillegg nådd svært høyt opp i en rekke andre internasjonale sangkonkurranser. I inneværende sesong debuterer hun både i rollen som Stéphano i Gounods Romeo og Julie ved operaen i Dallas, og i rollen som Idamante i Mozarts Idomeneo ved statsoperaen i München. I München vil hun også som medlem av ensemblet gjennom sesongen medvirke i blant annet Musorgskijs Boris Godunov, Donizettis Lucia di Lammermoor, Bellinis Norma og Annina i La Traviata. Blant høydepunkter fra hennes to år i München så langt kan nevnes rollen som Kate Pinkerton i Puccinis Madama Butterfly, søster Mathilde i Poulencs Karmelittersøstrene og Nanni i Haydns L’infedeltà delusa. Hun har videre sunget Händels Messias i Royal Albert Hall samt opptrådt i Boston Symphony Hall og Curtiss Hall i Chicago. Sierra studerte ved Juilliard School of Music og Royal College of Music International Opera Studio.

MARIE-LUISE DRESSEN 3. tjenestepike
Foto: Tanja Dorendorf

MARIE-LUISE DRESSEN studerte ved høgskolen for musikk og teater i Leipzig fra 2003 til 2009. Hun har deltatt på mesterklasser med Christa Ludwig, Brigitte Fassbaender og Franz Grundheber. Fra 2009 til 2011 var hun medlem av ensemblet ved gera-Altenburg-teateret, og hadde samtidig et gjesteopphold ved operaen i Malmö. Fra 2011 til 2016 inngikk hun i ensemblet ved Luzern Theater og hadde gjesteopphold ved Basel Theater. Hun har samarbeidet med Fura dels baus i musikkteater-prosjektet Die Stimmen der Frauen vom Fluss av Howard Arman. I 2017 debuterte hun som Hans ved Staatstheater Kassel og ble så et fast medlem av ensemblet der fram til 2019. Etter sesongen 2019/20 har Dressen vært frilans, og opptrer regelmessig ved Bastilleoperaen i Paris, Teatro Real Madrid, Theater Freiburg, Oper Köln, Deutsche Oper Berlin, Theater Bremen og Semperoper Dresden. Hun debuterte ved Teatro San Carlo i Napoli i 2023. I inneværende sesong medvirker hun blant annet i Peter Maxwell Davies’ opera Miss Donnithornes’ Maggot ved operaen i Leipzig.

HEDVIG HAUGERUD 4. tjenestepike / Slepbærer

HEDVIG HAUGERUD kommer fra Oslo, og i 2017 fikk hun sin bachelorgrad fra Norges musikkhøgskole, hvor ett av årene ble tilbrakt som utvekslingsstudent i Paris ved det prestisjetunge Conservatoire National et Supérieur. Hun fortsatte sine studier ved Det Kongelige Teaters Operaakademi i København, hvor hun begynte samarbeidet med den anerkjente sanglæreren Susanna Eken. Hun avla sin eksamen i 2021, med et lengre utdrag av Strauss’ Rosenkavaleren, hvor hun sang rollen som Marsjalinnen. I løpet av studiene debuterte hun også ved Det Kongelige Teater, i rollen som Annina i Verdis La traviata. I august 2022 sang hun som Amelia i Maskeballet på Opera på Skäret i Sverige. Svenska Dagbladet beskrev henne som «en sensasjon». Hedvig har deltatt i flere prestisjetunge konkurranser, som Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse 2021, Neue Stimmen 2022, og Renata Tebaldi International Voice Competition 2022. I 2020 mottok hun Bayreuth Stipendung, og ble invitert som gjest til festspillene det påfølgende år. Hedvig er fått internasjonal oppmerksomhet, og i 2022 signerte hun med det anerkjente agenturet Intermusica i London. I oktober var hun solist i Edvard Griegs orkestersanger med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester på deres Spania-turné.

EVGENIYA SOTNIKOVA 5. tjenestepike / Den fortrolige
Foto: Oxana Ivleva

EVGENIYA SOTNIKOVA kommer fra Russland, og hun studerte ved Rimsky-Korsakov State konservatoriet i St. Petersburg hvor hun vant flere priser. I 2009 ble hun tildelt Oscar und Vera Ritter-Stiftung Prize under den internasjonale sangkonkurransen for italiensk opera i Dresden. Dette medførte han hun ble tilknyttet Bayerische Staatsoper i München. Hun fikk så sin debut ved Glyndebourne Touring Company i England, hor hun medvirket i operaer som Dvoraks Rusalka, Mozarts Idomeneo og Poulencs Carmelitterdialogene. Hun har også medvirket i Stravinskys Les Noces i Tonhalle Zürich, og har flere ganger vendt tilbake til statsoperaen i München. Blant andre operaer hun har medvirket i, kan nevnes Mozarts Figaros bryllup, Strauss’ Rosenkavaleren og Elektra. I inneværende sesong vender Sotnikova tilbake til statsoperaen i München. Evgeniya Sotnikova har samarbeidet med dirigenter som Kirill Petrenko, Andris Nelson, Kent Nagano, Pablo-Heras Casado, Simone Young, Vladimir Jurowski, og med regissører som Árpád Schilling, Heiner Goebbels, Richard Brunnel og Peter Stein.