Rakhmaninovs vesper
Fredag 24. november kl. 19.30 i Bergen Domkirke
MEDVIRKENDE
Edward Gardner dirigent
Håkon Matti Skrede kormester
Edvard Grieg Kor
Voces Timisienses, Timisoara
PROGRAM
Sergej Rakhmaninov (1873-1943): Vesper
OM DE MEDVIRKENDE
EDWARD GARDNER (foto: Benjamin Ealovega) er Bergen Filharmoniske Orkesters sjefdirigent, internasjonalt anerkjent som en av de fremste orkesterledere i sin generasjon. Hans kontrakt er forlenget til sommeren 2024. Han er sjefdirigent for Edvard Grieg Kor. Gardner ble i 2019 utnevnt til sjefdirigent for London Philharmonic Orchestra fra 2021, og i august 2024 tar han over som musikksjef ved Den Norske Opera & Ballett.
Gardner er født i 1974, og fikk sin utdannelse ved universitetet i Cambridge og ved Royal Academy of Music i London. Etter avlagt eksamen ble han assistent for Sir Mark Elder ved Hallé-orkesteret i Manchester før han ble utnevnt til musikksjef ved Glyndebourne Touring Opera i 2004. Tre år senere fikk han den tilsvarende stillingen ved English National Opera, hvor han ble til våren 2015. I 2012 ble han tildelt Order of the British Empire for sin innsats for britisk musikkliv.
Gardner dirigerer jevnlig i store operahus som Metropolitan i New York, La Scala i Milano, Paris-operaen og ved Glyndebourne Festival Opera. Han har eksklusiv kontrakt med plateselskapet Chandos, og hans innspillinger har fått strålende kritikker.
Med Bergen Filharmoniske Orkester har han spilt inn flere, blant annet en kritikerrost cd med Benjamin Brittens opera Peter Grimes (kåret til Gramophone Recording of the Year), en serie med musikk av Leoš Janáček, lovpriste innspillinger av Schönbergs Gurrelieder, Pelleas und Melisande og Erwartung, sanger av Sibelius med Lise Davidsen og Gerald Finley, Grieg med Jean-Efflam Bavouzet, Berlioz’ Grande Messe des Morts, Bartóks Ridder Blåskjeggs borg, symfonier nr. 1 og 3 av Brahms, og en egen cd med musikk av og med Marius Neset.
Gardner har ledet Bergen Filharmoniske Orkester på flere suksessrike internasjonale turneer, med konserter på Edinburgh International Festival, BBC Proms, Royal Festival Hall samt i Hamburgs Elbphilharmonie og Amsterdams Concertgebouw.
VOCES TIMISIENSES består av sangere fra Banatul Filharmoniske Kor (Romania). Ensemblet ble etablert I 2019 ut fra et ønske om å tilegne seg et internasjonalt repertoar, for å kunne presentere det for et lokalt publikum i tillegg til det filharmoniske korets månedlige programtilbud. Siden koret ble stiftet har det gitt en rekke recitaler, både i egen konsertsal og på andre steder. Ensemblets repertoar omfatter korstykker som man håper vil stimulere publikums interesse for a cappella korsang, fra Bach til arrangementer av berømte sanger fra Disneyfilmer, annen filmmusikk og musikk fra pop og rockverden. En musikalsk reise som inneholder både samtidige korkomposisjoner og, ikke minst, musikk fra Romania. Et annet viktig mål å trekke et yngre publikum inn i den klassiske musikkens verden. Derfor presenteres flere av deres recitaler som del av undervisningen rettet mot et yngre publikum.
OM PROGRAMMET
Til røttene
Sergei Rakhmaninovs virtuose og idiomatiske verk for piano er velkjente, og populære både hos utøvere og lyttere. Men som versatil tonekunstner hadde han også svært godt grep om orkesteret, han skrev fantastisk kammermusikk, opera og vokale verk. Sistnevnte er på mange måter det nærmeste vi kommer en urkilde i hans kunstnerskap, for inntrykkene han fikk gjennom russisk-ortodoks musikk i barndommen satte spor som skulle bli førende for ham resten av livet.
«Lyden av kirkeklokker preget alle de russiske byene jeg kjente… de akkompagnerte alle russere fra barndom til grav, og ingen komponist kan flykte fra deres innflytelse,» sa Rakhmaninov. I oppveksten ble han tatt med på messer i den russisk-ortodokse kirken i St. Petersburg, og her fikk han innblikk i en lang og temmelig uberørt tradisjon. For om verden omkring hadde endret seg, var gudstjenestene og musikken temmelig uendret. «Jeg nøt den fantastiske sangen fra kirkekorene i barndommen,» sa han. «Noen ganger snek jeg meg ned fra galleriet, for virkelig å oppleve den ordentlig på nært hold.»
Ved utbruddet av 1. verdenskrig var Rakhmaninov for lengst etablert som en av de ledende komponistene i Europa, og en svært etterspurt dirigent og pianist. Krigen skulle etter hvert føre til revolusjonen i Russland, og Rakhmaninov måtte flykte. Men dette lå enda fram i tid.
Vinteren 1914-15 var 1. verdenskrig bare så vidt i gang. Hjemme i Russland økte samholdet og patriotismen. Slaget ved Tannenberg, hvor rundt 30.000 russiske soldater ble drept var en alvorlig knekk for tsarveldet, og folket der hjemme søkte samhold og trøst i den ortodokse musikken.
Når da Rakhmaninov satte seg ned og skrev sin Vesper traff han ikke bare en tidsånd, og en etterspørsel etter religiøs kormusikk. Han fikk også vise seg fra en annen side enn man var vant til: Her er det ikke virtuose pianogester eller showmanship. Isteden gir han oss et inderlig dyptfølt verk hvis mål er å trøste oss som lytter til det.
Den britiske sopranen Joan Rodgers (1956-) hevder at det idiomatiske er i høysetet i dette verket, og at Rakhmaninov skriver strålende og følsomt for menneskestemmen. Dessuten er det «en fintfølende lyrisk flyt» sier hun, og legger til: «Han skriver så kreativt og oppfinnsomt. Det er mesterlig hvordan han aldri lar harmoniseringene stå i veien for de ortodokse sangene som verket er bygget på.»
Rent liturgisk har Rakhmaninov hentet tekster og melodier fra tre av tidebønnene: De seks første satsene er fra vesper (ved mørkets frembrudd), nr. 7-14 er fra matutin (morgenbønnen før det blir lyst), før femtende og siste sats runder av verket med en tekst fra prim (dagens første time).
Ved siden av av korsymfonien Klokkene, op. 35 var Vesper Rakhmaninovs favorittverk, og sats nr. 5, Nunc dimittis (Simeons lovsang) ble fremført i begravelsen hans.
Med Vesper satte Rakhmaninov på mange måter punktum for en lang og rik kirkemusikalsk tradisjon i Russland. Det tok ikke lang tid før de anti-religiøse kampanjene i Sovjetunionen i praksis forbød oppførelsen av denne type verk i konsertsalene. I kirkene derimot, kunne man en og annen sjelden gang oppleve den. Den store pianist og dirigent Vladimir Ashkenazy beretter om dette i flere intervjuer: I påsken 1960 ble Rakhmaninovs Vesper fremført i en kirke i Moskva. Det var stuvende fullt. Og, sier han: «De sang kanskje ikke så bra, men det var likevel en vidunderlig opplevelse – bare det å få høre verket!»
Tekst: Frode Skag Storheim