Zemlinskys lille havfrue

Zemlinskys lille havfrue

Grieghallen

En konsert som begynner og slutter på havet. Fire hav-mellomspill fra Benjamin Brittens opera om sjømannen Peter Grimes et av Richard Strauss’ siste verk, en obokonsert inspirert av en amerikansk soldat, og Alexander Zemlinskys mesterlige symfoniske dikt om den lille havfruen.

Bergen Filharmoniske Orkester har hatt enorm suksess med Benjamin Brittens opera Peter Grimes. De fire musikalske mellomspillene fra operaen, er et populært og mye spilt orkesterverk. Musikken beskriver havet; tidevannets dønninger, bølgenes krusninger, stillheten før en storm og stormens brøl.

Obokonserten var et av de siste verkene Richard Strauss komponerte. Verket er inspirert av den amerikanske offiseren John de Lancie, som i sitt sivile liv var solooboist i Pittsburgh Symphony Orchestra. Strauss bodde i Garmisch i Bayern, og i april 1945 rullet amerikanske styrker inn nettopp der.

En av deres første oppgaver var å skaffe husrom for egne styrker, deriblant ønsket de å overta Strauss’ villa. Etter at Strauss fortalte dem hvem han var, slapp han å flytte ut, og etter hvert kom flere amerikanere på besøk, deriblant John de Lancie. De to hadde lange samtaler om musikk og kunst. De Lancie spurte om han noensinne hadde tenkt på å skrive en konsert for obo. Nei, svarte Strauss, men ikke lang tid etter begynte han å komponere.

I oktober 1945 var konserten ferdig, med påskriften; Obokonsert – 1945 – foreslått av en amerikansk soldat. Strauss ga de Lancie rettigheten til å urframføre verket i USA, men på grunn av hans militærtjeneste, var han ikke nå lenger orkesterets solooboist.

Kveldens solist er vår egen glitrende Boris Fatulaev.

Komponisten Alexander Zemlinsky står sentralt i den andre wienerskole. Arnold Schönberg, Alban Berg, Anton Webern og Erich Wolfgang Korngold var hans elever, og Gustav Mahler dirigerte premieren på hans andre opera. Han hadde også et intimt for hold til Mahlers framtidige kone, Alma Schindler. Etter at hun brøt med han, begynte han i 1902 å skrive sitt symfoniske dikt Havfruen, basert på H. C. Andersens fortelling om havfruen som forelsker seg i en prins, men som ikke får sin utkårede, slik Zemlinsky heller ikke fikk sin.

Musikken demonstrer til fulle Zemlinskys evner som orkestrator, og tonediktet tar oss med en gang med inn i det undersjøiske kongeriket.

Bildet: Axel Kober, foto: Susanne Diesner