Lutosławskis konsert for orkester

Ludvig Irgens-Jensens uttrykksfulle og verdige Passacaglia fra 1928 står som et monument i det norske orkesterrepertoaret. Hans internasjonale gjennombrudd når inn til hjertet så vel som hjernen, og var lenge det mest populære samtidsverket i Norge.

Lutosławskis konsert for orkester ble komponert ti år etter at Bela Bartók skrev sitt, og kanskje enda mer kjente, verk av samme navn. Begge verkene er virtuost orkestrert, inneholder folkemusikalske innslag, og orkesterets instrumentgrupper står fram som solister. I den vektige sistesatsen har Lutosławski har lagt inn en passacaglia, eller variasjoner over et tema bygd på polsk folkemusikk.

Komponisten og fiolinisten Grazyna Bazewicz er nok mer kjent i sitt hjemland Polen enn her. Hun anerkjennes som polsk musikklivs førstedame, og kan stilmessig plasseres mellom Szymanowski (som vi får høre senere i sesongen, og som var hennes lærer) og Lutoslawski. Hun skrev mye for strykeinstrumenter, og hennes virtuose cellokonsert nr. 2 fra 1963, har et moderne og drivende uttrykk.

Det er fint å ønske Tabita Berglund tilbake som dirigent. Hun har på kort tid etablert seg som en av de mest spennende nye dirigentene internasjonalt. Hennes stil legger til rette for «eksepsjonell musisering», skriver internasjonal musikkpresse.

Tabita Berglund er første gjestedirigent både for Detroit Symphony Orchestra og Dresdner Philharmonie. Hun har flere ganger samarbeidet med kveldens solist, Nicolas Altstaedt, blant annet i framføringer av Elgars cellokonsert. Bachtrack omtaler partnerskapet som oppsiktsvekkende demonstrasjon av Berglunds fleksible direksjon og Altstaedts fremragende kunstneriske evner.

Bildet: Tabita Berglund, foto: Sarah Smarch