Mozarts store messe

Francis Poulencs fire inderlig vakre julemotetter fra 1952 henter inspirasjon i juleevangeliet. Den første omhandler mysteriet rundt Jesu fødsel, den andre spør gjeterne om hvem de så. Den tredje tar oss med ut i den stjerneklare natten hvor vi møter de vise mennene med sine gaver. Den siste motetten som avsluttes med "Gloria in excelsis Deo, alleluia", er ren glede! Poulenc er kanskje mest kjent for sin fargerike, energiske og sprudlende verdslige musikk, men ifølge ham selv la han mest av sitt ekte jeg i den sakrale musikken.

Siden 1765 har harpen vært å finne i logoen til Musikkselskapet Harmonien. Ørjan Matre tok utgangspunkt i harpens mytiske status da han i 2015, med vårt orkesters lange historie og John Miltons episke dikt Paradise Lost som bakteppe, skrev et nytt verk for orkesterets harpist Johannes Wik. Konserten ble urframført av Bergen Filharmoniske Orkester i jubileumsåret 2015. I verket inngår Martin Luthers kjente og kjære julesang "Fra himlen høyt jeg kommer her".

Wolfgang Amadeus Mozart maktet ikke å fullføre sine to mektige monumenter innenfor den religiøse musikken – rekviemet og den store messen i c-moll. Han etterlot dem begge som praktfulle, men uferdige verk. Han begynte på sin store messe i 1782, rundt tiden da han giftet seg med Constanze Weber. Han lovet dyrt og hellig at verket skulle framføres for å gjøre ære på bryllupet deres, men slik gikk det ikke. Messen forble ufullstendig. Da verket ble publisert nærmere femti år etter Mozarts død, var bare Kyrie- og Gloria-satsene komplette. Andre satser som Credo, Sanctus og Benedictus var ufullstendige, mens Agnus Dei fantes ikke.

Bildet: Sopran Julie Roset, foto: David Noles