Rakhmaninovs andre pianokonsert

Den unge norsk-vietnamesiske komponisten Anna Berg er Kodes huskomponist i 2025. Hun har i den anledning blitt spurt om å skrive et orkesterverk, som Bergen Filharmoniske Orkester får æren av å urframføre. Hun er opptatt av klang og eleganse i musikken, og har som ønske at lytteren skal kunne oppleve verden på en annen måte! I dette bestillingsverket, som har fått tittelen Nuances of Water, lar hun seg inspirere av vannritualer. «Jeg fantaserer om vannsymbolikk, fra gamle tradisjoner, og trekker sammenlikninger til vårt forhold til vann i dag, hvor verdens hav er truet og drikkevannskilder tørker opp. Verket er bestilt av Kode for Bergen Filharmoniske Orkester.

Finnes det en mer romantisk pianokonsert enn Rakhmaninovs andre? Neppe. Konserten inngår også uten unntak på all verdens oversikter over de beste og mest populære pianokonsertene. At det skulle bli en pianokonsert etter den katastrofale urframføringen av hans første symfoni i 1897, var absolutt ikke selvsagt. Rakhmaninov ble deprimert og mistet både evne og lyst til å skrive musikk.

Heldigvis kom doktor Nicolai Dahl til unnsetning med sin hypnose. I januar 1900 begynte Rakhmaninov med daglige besøk hos Dahl, og behandlingen virket etter hvert. Fire måneder senere følte han seg frisk nok til å reise til Krim og til Italia. Da han han vel var hjemme igjen, hadde han med seg skisser til en ny pianokonsert. Rett før premieren året etter fikk han et panikkanfall og var overbevist om at verket ikke holdt mål. Premieresuksessen må ha overbevist han om noe annet. Heldigvis.

Sjostakovitsj’ femte symfoni er i dag hans mest kjente, og ble en umiddelbar suksess, både kunstnerisk og politisk, da den første gang ble framført i 1937. Den varme mottakelsen var avgjørende for Sjostakovitsj, som året før fikk sin musikk fordømt av Stalin som ikke likte Sjostakovitsj’s opera Lady Macbeth av Mtsensk. Hva symfonien egentlig inneholder av budskap er vanskelig å si, men den hadde elementer i seg som sovjetmakten likte, samtidig som vi finner spor av melankoli, sarkasme og ironi – helt typisk Sjostakovitsj, med andre ord.

Bildet: Anna Berg, foto: Sara Angelica Spilling