Mahlers femte symfoni

Mahlers 5. symfoni er hans mest kjente verk, særlig takket være den vidunderlige adagiettoen som blant annet er brukt i en rekke filmer. Det var hans første symfoni uten sang siden den første, som han skrev i 1880-årene. «En stor framføring av den femte er en opplevelse som forandrer en. Man glemmer at tiden går», sa dirigenten Herbert von Karajan om symfonien.
Mahler komponerte symfonien i en lykkelig periode i livet, like etter sitt møte med Alma Schindler i 1901. Han fridde til henne høsten samme år, og symfonien, som beveger seg fra sorg til triumf, gjenspeiler Mahlers personlige utvikling i denne tiden. Symfonien inneholder hans kanskje største hit – en adagietto som ifølge dirigentlegenden Willem Mengelberg, som kjente Mahler, var hans ordløse kjærlighetserklæring til Alma.

Kjærlighet er også stikkordet for Wagners Siegfried Idyll. Første juledag i 1870 ble Richard Wagners vakre verk hørt for første gang. Ikke i en konsertsal, men i en sveitsisk villa hvor Wagner bodde sammen med sin kone Cosima. Verket var hans kjærlighetsgave til henne, komponert og innøvd i hemmelighet. Mye av innholdet i verket er beslektet med pastorale passasjer i operaen Siegfried. I dag er dette Wagners mest populære orkesterverk, selv om han i utgangspunktet ønsket å holde det helt privat.

Varm opp til konserten på Bergenphilive:
Gustav Mahler: Symfoni nr. 1
Gustav Mahler: Symfoni nr. 2
Gustav Mahler: Symfoni nr. 4
Gustav Mahler: Symfoni nr. 9
Gustav Mahler: Das Lied von der Erde
Gustav Mahler: Lieder eines fahrenden Gesellen
Richard Wagner: Parsifal
Richard Wagner: Forspill til mestersangerne fra Nürnberg
Richard Wagner: Lohengrin, forspill til tredje akt
Richard Wagner: Wesendonck-Lieder
Richard Wagner: Faust-ouverture