Beethovens skjebnesymfoni fra 1808 er med på listen over de ti mest spilte klassiske verk. Symfonien ble skrevet i urolige tider og var et musikalsk uttrykk for komponistens kritiske samfunnsengasjement.
Beethovens dramatiske åpningsmotiv fanger umiddelbart publikums oppmerksomhet. Symfonien ble skrevet i en tid preget av uro både for Beethoven selv, han begynte å miste hørselen, og i samfunnet rundt ham herjet Napoleonskrigene i Europa.
Konserten innledes med Ralph Vaughan Williams’ inderlig vakre serenade skrevet til Sir Henry Wood, grunnleggeren av de berømte promenadekonsertene, nå BBC Proms i Royal Albert Hall. Det unike verket ble skreddersydd for seksten utvalgte og berømte sangere. Teksten er basert på Shakespeares skuespill Kjøpmannen i Venedig.
Den latviske komponisten Pēteris Vasks’ musikk er nært knyttet til hans hjemlands kamp for selvstendighet, og er farget av konflikten mellom humanistiske idealer og virkelighetens historie fylt med vold og fortvilelse. Bratsjkonserten ble skrevet for, og urframført av, Maxim Rysanov i 2016. I kveld er vår egen glitrende solobratsjist, Ilze Klava, solist i sin landsmanns verk.
Gode vibrasjoner
Hvorfor blir vi beveget av stemmen, og særlig den syngende stemmen? Ved Stefan Kölsch.
Vår serie med musikk og vitenskap fortsetter også denne sesongen. Professor Stefan Kölsch, en verdensledende forsker på musikk og hjernen, vil utforske virkningene av «gode vibrasjoner» på vår helse og velferd. Sammen med orkesteret vil han han demonstrere/vise at alle har en sans (a sense of) for musikk, og vil avsløre hva som skjer i vår hjerne og kropp når musikk overrasker oss.
Sammen vil vi også avdekke hva som gjør musikalske overraskelser behagelige for oss, og hva som skjer i hjernen når musikk vekker følelser i oss. Det å bevege seg i et fellesskap forsterker ofte disse følelsene og får oss til å komme nærere/tettere på hverandre.