Konsertprogram: Bachs Matteuspasjon

MEDVIRKENDE

Jan Willem de Vriend dirigent
Ilse Eerens sopran
Dorothea Röschmann mezzosopran
James Gilchrist tenor
Mauro Peter tenor
Benjamin Appl baryton
Hanno Müller-Brachmann bassbaryton

SANGERE FRA EDVARD GRIEG KOR
Timothy Bagley Petrus
Stephen Kennedy Judas
Ørjan Hartveit Yppersteprest I
David Hansford Yppersteprest II
Kirsten Grotius Vitne I
Nicholas Watts Vitne II
Jihye Kim Pilatus' hustru
Hilde Veslemøy Hagen Tjenestepike I
Ingvill Holter Tjenestepike II

Edvard Grieg Kor
Edvard Grieg Jentekor
Edvard Grieg Guttekor
Collegium Musicums Kor
Bergen Filharmoniske Kor
Håkon Matti Skrede kormester

Bergen Filharmoniske Orkester

PROGRAM

Johann Sebastian Bach (1685-1750)
Matteuspasjonen, BWV 244 (180’)

Del I
1. Yppersteprestene søker å ødelegge Jesus
2. Jesus salves med hellig olje
3. Judas planlegger å bedra Kristus
4. Disiplene forbereder måltidet
5. Det siste måltid
6. Smerten i hagen
7. Jesus arresteres

Pause

Del II
8. Høring med yppersteprest Kaifas
9. Peters fornektelse av Kristus
10. Judas’ anger og død
11. Rettssaken med Pontius Pilatus
12. Soldatene kroner Jesus med torner og ydmyker han
13. Korsfestelse
14. Jesu død etterfulgt av jordskjelv
15. Nedtakning fra korset; Kristi gravferd
16. Yppersteprestene krever at graven forsegles

OM DE MEDVIRKENDE

JAN WILLEM DE VRIEND (foto: Marco Borggreve) dirigerte Bergen Filharmoniske Orkester for første gang i forbindelse med 250-årsjubileet i 2015, i et program som feiret samtidskomponistene fra vårt orkesters ungdom; Haydn, Mozart og Beethoven.Fra første opptakt har de Vriend vært en vitamininnsprøytning for våre musikere, og et oppkomme av spillglede, formidling og medmusisering. Han har åpnet dører til innsikt i spillestiler, teknikker og følelse for det wienerklassiske repertoaret.

Sammen med orkesteret har han de siste årene fremført en rekke av Mozarts og Beethovens symfonier, i tillegg til en ellevill versjon Mozarts syngespill Teaterdirektøren. Et naturlig neste steg var det pågående 3 CDs innspillingsprosjektet med Mozarts pianokonserter og andre verk med pianisten Dejan Lazić. Den første innspillingen ble publisert i 2024 og den andre i 2025. I årene som kommer vil Jan Willem som vår faste kunstneriske samarbeidspartner fortsette sitt fruktbare arbeid i dette repertoaret med orkesteret, til stor glede for musikere og publikum. Utnevnelsen gjelder for tre sesonger fra og med sesong 2023-24.

ILSE EERENS (foto: Clara Evens) kommer fra Belgia og nyter stor anerkjennelse verden rundt for sin stemme og omfattende repertoar, som spenner fra Bach til vår samtids komponister. I denne sesongen medvirker hun i Joseph Haydns oratorium Skapelsen sammen med MDR-orkesteret, i Georg Friedrich Händels oratorium Athalia sammen med Ton Koopman og Amsterdam Baroque Orchestra. Eerens medvirker også i Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon sammen med Residentie-orkesteret i Haag og Jan Willem de Vriend, i tillegg til her i Bergen. Hun vil avrunde sesongen med Johannes Brahms’ Ein deutsches Requiem med Stuttgarter Philharmoniker. Eerens synger jevnlig på de store operascenene, deriblant Royal Opera House Covent Garden i London, Festspillene i Salzburg og i Bregenz, Opéra de Lyon og Theater an der Wien.

DOROTHEA RÖSCHMANN (foto: Harald Hoffmann) kommer fra Tyskland og var tidligere en del av ensemblet ved Deutsche Staatsoper Berlin, hvor hun i 2017 ble utnevnt til kammersangerinne. I forrige sesong var hun tilbake ved operaen i rollen som Emilia Marty/Vec i Leoš Janačeks Makropulos-affæren. Hun har vært en hyppig gjest ved Festspillene i Salzburg siden hun sang der for første gang i 1995 med Nikolaus Harnoncourt. Ved Wiener Staatsoper har hun hatt en rekke roller, deriblant som Almaviva i Mozarts Figaros bryllup og som Jenůfa i Leoš Janačeks opera med samme navn. Hun medvirker hyppig på verdens konsertscener, og har sunget i Arnold Schönbergs GurreLieder med Sir Simon Rattle og det tyske radiosymfoniorkesteret i München, Richard Wagners Wesendock-Lieder med Karina Canellakis og Orchestre de Paris og Alban Bergs Wozzeck med Daniel Harding og Berlin Philharmoniker. Röschmann synger ofte på egne recitaler og har medvirket på mange innspillinger, som for eksempel Richard Strauss’ Vier letzte Lieder, Johannes Brahms Ein deutsches Requiem og Pergolesis Stabat Mater med Fabio Biondi.

JAMES GILCHRIST (foto: Patrick Allen) begynte sin yrkeskarriere som lege, og ble full tids sanger i 1996. Han fikk tidlig interesse for musikk da han som gutt sang i koret ved New College, Oxford, og senere som korstudent ved King’s College i Cambridge. Han har et omfattende konsertrepertoar, og har samarbeidet med flere anerkjente dirigenter, som Sir John Eliot Gardiner, Sir Roger Norrington, Harry Christophers, Masaaki Suzuki og Edward Gardner. Gilchrist er særlig kjent for sin forkjærlighet for britisk musikk, og han medvirket blant annet på Bergen Filharmoniske Orkesters kritikerroste framføringer av Benjamin Brittens Peter Grimes i Bergen, Oslo, Edinbugh og London. Han medvirker ofte i Johann Sebastian Bachs oratorier og pasjoner, og er anerkjent som sin generasjons fineste evangelist. I denne sesongen medvirker Gilchrist blant annet ved en framføring av Benjamin Brittens War Requiem i Hiroshima Peace Park sammen med Hiroshima Symphony Orchestra.

MAURO PETER (foto: Christian Felber) kommer fra Sveits og studerte ved høgskolen for musikk og teater i München. Han ble tatt opp i ensemblet ved operaen i Zürich i 2013, like etter at han hadde fullført sine studier. Han vant både førsteprisen og publikumsprisen ved den internasjonale Robert Schumann-konkurransen i Zwickau i 2012. I denne sesongen medvirker Peter blant annet i Haydns Skapelsen med Graz Musikverein og Ungarns nasjonale filharmoniske orkester, samt i Wagners Das Rheingold ved operaen i Köln. Blant tidligere opptredener kan nevnes roller som Tamino i Mozarts Tryllefløyten ved Semperopera Dresden, Opéra National de Paris og Festspillene i Salzburg. Peter er en populær gjest hos en rekke anerkjente operahus, som for eksempel Bayerische Staatsoper München, La Scala i Milano, Royal Opera House Covent Gardner og Theater an der Wien. Han har medvirket på flere innspillinger, deriblant en cd med lieder av Schubert og Schumann sammen med pianisten Helmut Deutsch.

BENJAMIN APPL (foto: David Ruano) var BBC New Generation Artist i perioden 2014 til 2016, Wigmore Hall Emerging Artist og ECHO Rising Star i 2015-2016. I 2016 ble han kåret til Gramophone Young Artist of the Year. Appl har avtale med plateselskapene Sony Classical og Alpha Classics. Han første utgivelse, Winterreise, ble mottatt med begeistring. Som en populær recitalist, har Appl medvirket på en rekke anerkjente festivaler, som Ravinia, Rheingau, Schleswig-Holstein og Edinburgh International Festival. Appl medvirker ofte som solist med orkestre som Royal Concertgebouw Orchestra, NHK Symphony Orchestra, Philadelphia Orchestra og Staatskapelle Dresden. Denne sesongen medvirker han på konsertopptredener med Leipzig Gewandhaus Orchester, Budapest Festival Orchestra og City of Birmingham Symphony Orchestra.

HANNO MÜLLER-BRACHMANN kommer fra Tyskland og har studert med Ingeborg Most i Freiburg, Rudolf Piernay i Mannheim og har fulgt mesterklasser med Dietrich Fischer-Dieskau i Berlin. Han har vært professor i sang ved musikkonservatoriet i Karlsruhe siden 2011 og har fungert som jurymedlem i en rekke internasjonale konkurranser. Daniel Barenboim inviterte han, mens han fremdeles var student, til statsoperaen i Berlin, hvor han var medlem av ensemblet i tretten år. Der medvirket han i en rekke operaer, som i Wagners Parsifal og Das Rheingold, i Bizets Carmen og Debussys Pelleas et Melisande. Blant dirigenter han har samarbeidet med, kan nevnes Gustavo Dudamel, Sebastian Weigle, Pierre Boulez og Sir Simon Rattle. Müller-Brachmann er også konsertsanger og har samarbeidet med en rekke orkestre, som Royal Concertgebouw Orchestra i Amsterdam og radiosymfoniorkesteret i München.

OM PROGRAMMET

En mesters mesterverk

Johann Sebastian Bach anså Matteuspasjonen som ett av sine viktigste verk. Den er et resultat av en visjonær kunstners skaperkraft, og står som et høydepunkt i den lutherske musikktradisjon. Tekstene var på menighetens morsmål, og koralene hadde allment kjente melodier. Menigheten i Thomaskirken i Leipzig fikk dermed selv ta aktivt del i Bachs musikalske kosmos da Matteuspasjonen ble urframført under Langfredagsvesperen i 1729.

Den lutherske arven

Nå er det nokså nøyaktig 341 år siden Bach ble født i Eisenach, dypt inne i Thüringens skoger. Han kom fra en musikerslekt med stor innflytelse i denne delen av Tyskland. Faren, Johann Ambrosius, var stads- og hoffmusicus i Eisenach, og som gutt sang Johann Sebastian i St. Georgkirkens kor. Han var omgitt av musikk hjemme, på skolen og i kirken. I Eisenach fikk han førstehåndskjennskap til en musikalsk arv formet av en mann som hadde stått i den samme kirken 200 år tidligere: Martin Luther. Som latinskoleelev hadde Luther sangtjeneste i kirken, og skulle senere sitte i Wartburg, borgen som kneiser over Eisenach, å oversette Det gamle testamentet fra gresk til tysk. Foruten det religiøse, ble dette en svært viktig impuls i utviklingen av det tyske skriftspråk.

Men Luther reformerte også kirken rent musikalsk. I den katolske kirke var musikken mer hierarkisk, og i hovedsak utøvd av et profesjonalisert kirkekor og musikere. Hos protestantene ble menigheten i langt større grad involvert i kirkesangen ved å synge tekster på morsmålet til enkle melodier. Dette skapte en betydelig demokratisering av kirkemusikken.
For Luther var ikke musikken noe syndig, den var en gave fra Gud. Tekstene appellerte til intellektet, og musikken til følelsene. Luther mente at musikk måtte inn i skolen, og hevdet at enhver skolemester måtte kunne synge! Denne storsatsingen på religiøs korsang skapte en sterk tradisjon i det tyskspråklige området, som i sin tur banet vei for komponister som Heinrich Schütz (1585-1672), Dietrich Buxtehude (1637-1707) og Bach selv. Buxtehude var også læreren til Bach en kort periode, og i 1705 gikk Bach de over 40 milene fra Eisenach til Lübeck, hvor Buxtehude var organist i Marienkirche. Bach ble borte i månedsvis fra sin faste jobb, og mottok undervisning som ble helt avgjørende for hans videre virke.

Et intenst musikalsk drama  

Bach ble kantor i Thomaskirken i Leipzig i 1723, og fikk dermed ansvaret for gudstjenester, kirkekor og ikke minst komponering av musikk til tjenestene. Dette var et arbeid som krevde enorm innsats, og i disse årene skrev han hundrevis av kantater, den storslagne h-mollmessen, Johannespasjonen og Matteuspasjonen. I motsetning til samtidige kolleger som Telemann, Händel og Vivaldi skrev ikke Bach operaer, men særlig gjennom sine pasjoner viser han seg likevel som en fantastisk musikalsk dramatiker.
Riktignok er forskerne uenige om årstallet for Matteuspasjonen, for den kan ha vært fremført allerede i 1727.
Uansett er dette, selv til Bach å være, et uvanlig uttrykksfullt og komplekst verk. I sin helhet varer det i over to og en halv time, og Bach skriver for dobbelt kor og dobbelt orkester pluss solister.

Tekstene er hentet fra Bibelen, samt fra Bachs favorittlibrettist, Christian Friedrich Henrici (1700-1764), som skrev under pseudonymet Picander. Trolig har han og Bach samarbeidet tett under skriveprosessen.

De to korene synger komplekse korsatser med orkesterakkompagnement, samt at de underveis fungerer som forsangere på koraler som menigheten sluttet seg til. En av melodiene som brukes flere ganger, er den vi kjenner som «Velt alle dine veie». Første gang den forekommer, er med teksten «Erkenne mich, mein Hüter» (sats 15), og deretter i «Ich will hier bei dir stehen». Her er Bachs harmonisering fredsæl og beroligende, noe som også kan sies om sats nr. 54. Her er teksten «O Haupt voll blut und wunden», eller på norsk: «O hode, høyt forhånet». Siste gang koralen høres er i «Wenn ich einmal soll scheiden», hvor også harmonikken er vesentlig mer ustabil og dramatisk.

I tid og rom

Vi har heldigvis originalmanuskriptet til Bach, og det er den reviderte utgaven fra 1736 som brukes i dag. Dette er et kalligrafisk mesterverk, og som en bokstavelig talt rød tråd er tekstene fra Bibelen notert med rødt blekk, mens Picanders originaldiktning er i svart. Verkets ukonvensjonelle lengde og besetning(er) er fortsatt gjenstand for debatt, for hvordan gjorde egentlig Bach dette rent praktisk med to kor, orkester og solister?
Thomaskirken er svær, men galleriet bak i kirken var mye mindre på Bachs tid enn det er nå. Derfor kan ikke begge ensemblene ha sittet sammen på orgelgalleriet.
Så er det spørsmålet om antallet medvirkende. Det var ikke uvanlig at Bach i sine vokalverk lot en gruppe på 4-5 sangere utøve både solistroller og korpartier. Men er det realistisk at det bare var 5 + 5 sangere i sving i et så langt og krevende verk? Har det vært tilstrekkelig til å fylle den svære Thomaskirken? Og ikke minst, hvis det bare var plass til ett ensemble på galleriet bak i kirken, hvor stod da det andre koret?

Trolig var kor II plassert på et lite galleri som enkelte kilder kaller «svalereiret». Dette var plassert under himlingen over inngangen til kirkens korparti. Dette galleriet ble senere tatt ned, men på Bachs tid hadde det sågar et lite orgel. Gitt galleriets størrelse må kor II også ha vært mindre enn kor I, og plasseringen i hver sin ende av kirkeskipet var derfor det vi kaller antifonal: Lyden menigheten hørte, kom fra framme og bak i kirken, og ikke i stereo, fra høyre og venstre.

Dramaturgisk må dette ha skapt en helt spesiell effekt. Kor og orkester I innehar rollene og innholdet som er knyttet til pasjonens hovedaktører: Evangelisten, Jesus, Peter, Judas og Pilatus. Kort sagt, det er de som presenterer selve historien. Kor II har den observerende funksjonen. Den fysiske adskillelsen Bach la opp til i Thomaskirken har understreket dette: Kor I driver handlingen fremover, mens kor II kommenterer.
Siden plassen på det bakre galleriet også er vesentlig større enn på det lille framme, kan vi anta at kor og orkester I har vært en del større enn kor II, men muligens har det «bare» hatt to eller tre på hver stemme, altså 12-16 sangere, solister inkludert.

Besetningen var en del større og annerledes da Felix Mendelssohn satte opp deler av Matteuspasjonen i Berlin i 1829. Blant annet brukte han piano istedenfor cembalo, og koret var vesentlig større. Men om denne framføringen var farget av romantikkens idealer, ble den for alvor starten på den moderne Bach-renessansen; en impuls som har vart helt til våre dager.

Tekst: Frode Skag Storheim
Hovedbildet: Thor Brødreskift

Tilbake til konsertsiden