Konsertprogram: Gratiskonsert med Årets orkester

MEDVIRKENDE

Sir Mark Elder introduksjon og dirigent
Bergen Filharmoniske Orkester

PROGRAM

Modest Mussorgskij (ork. Ravel) Bilder fra en utstilling

Promenade
Gnomen
Det gamle slottet
Tuileries
Buskap
De uklekkede kyllingers ballett
Samuel Goldberg og Schmuÿle
Markedet i Limoges
Katakomber
Baba Yaga
Kievs store port

OM PROGRAMMET

Musikalske bilder
Som et barn av tsarveldets overklasse var det naturlig at Modest Mussorgskij skulle følge en militær karriere, noe han også gjorde. Men musikken skulle likevel kalle så sterkt på ham at uniformen ble lagt bort. Allerede fra barns ben var han svært begavet på klaveret, og fikk undervisning av sin mor, som også var en dyktig pianist. Virkelig fart på sakene ble det imidlertid først på slutten av 1850-tallet, da Mussorgskij fikk innpass i salongen til den russiske komponisten Alexander Dargomyzjskij.

Her møtte Mussorgskij likesinnede, aspirerende tonekunstnere, og det hele kulminerte i dannelsen av en meget innflytelsesrik gruppering. Denne bestod av, foruten Mussorgskij selv, Mily Balakirev og Alexander Borodin. I tillegg var Cesar Cui og Nikolai Rimsky-Korsakoff med, og disse utgjorde det vi i dag kjenner som De fem (The Mighty Handful). Målet deres var å skape en russisk musikk som ikke var så preget av vest-europeiske impulser, og heller plukke opp tråden fra den russiske tidligromantikeren Mikhail Glinka (1804-1857). Han anses av mange som den russiske kunstmusikkens far, og brukte russiske folkeviser i sine verk.

For Mussorgskij handlet det om å inkludere russisk folklore, historier og klanger i sin musikk. I tillegg brukte han en del melodier med ulik fraselengde. Enkelt forklart er den vestlige klassiske musikken ofte komponert i tre- eller firedelt takt. Hos Mussorgskij trenger vi ikke å lete lenger enn i åpningsmotivet i Bilder fra en utstilling - Promenade – for å finne et tema som veksler mellom noe så uvanlig som fem- og sekstakt.

En forbilledlig inspirasjonskilde
Men hva er Bilder fra en utstilling? Og hvordan kan man male bilder med toner?

Kimen til dette verket kom i 1874. Da ble det arrangert en stor minneutstilling i St. Petersburg for den nylig avdøde maleren og arkitekten, Viktor Hartmann (1834-1873). Over 400 arbeider ble utstilt – fra skisser til malerier – og Mussorgskij, som hadde vært en god venn av Hartmann, bidro også med flere bilder.

Etter å ha sett selve utstillingen ble Mussorgskij inspirert til å lage en suite med klaverstykker som skulle beskrive stemningen i ti av maleriene. Når det gjelder de faktiske kunstverkene som skildres musikalsk, finnes forbildene til sats nr. 5, 6, 8, 9 og 10 fremdeles. I tillegg til disse har Mussorgskij lagt inn «promenade»-temaet, som beskriver betrakteren idet vedkommende går fra et utstillingsrom til et annet. Dette temaet starter som en fanfare, og slutter verkets sirkel når det breier seg ut i finalesatsens skildring av Kievs port.

Ravels mesterlige orkestrering
Det å orkestrere klaverstykker var på ingen måte noe nytt da Maurice Ravel i 1922 presenterte sin orkesterversjon av dette musikkens og billedkunstens møte. Men Ravels mesterskap ligger i fargene og nyansene han klarte å få fram – hvordan han malte med toner og klanger. Det ovennevnte promenadetemaet presenteres først av en majestetisk trompet, men i takt med inntrykkene betrakteren får underveis, forflyttes temaet til tromboner og senere treblås.
«Det gamle slottet» (bilde nr. 2) får en særlig rustikk farge når saksofonen gjengir trubadurens sang, og katakombene får et ekstra mørkt og dystert preg ved at det nesten bare er messingblåserne som spiller.

Mussorgskij – og vi – kan i stor grad takke Ravel for populariteten til Bilder fra en utstilling. Da han orkestrerte det, var klaversuiten forholdsvis ukjent. Mussorgskij døde i 1881, og det gikk fem år før verket ble utgitt, og da kom det i en nokså heftig revidert utgave. Ravels orkesterutgave ble straks en favoritt i konsertsalene, og i sitt 104. år holder den seg stadig ung og sprudlende.

Tekst: Frode Skag Storheim

TILBAKE TIL KONSERTSIDEN