Isabelle Faust solo
Fredag 12. desember kl.19.30 i Universitetsaulaen
MEDVIRKENDE
Isabelle Faust fiolin
PROGRAM
Eugène Ysaÿe Sonate nr. 2 for fiolin i a-moll op. 27
Nicola Matteis Fantasia-Alemanda I+II i d-moll
Ondřej Adámek Fantasia
Ondřej Adámek Fliessender Bach
Nicola Matteis Corrente da Orecchie-Andamento melanconico-Giga i g-moll
Nicola Matteis Jr. Fantasia „con discretione” i c-moll
John Cage “8 Whiskus” nr. 1, 3, 6
George Benjamin “Lauer Lied” fra 3 miniatyrer
Georg Philipp Telemann Fantasie i h-moll (fløyte)
Nicola Matteis Preludio in fantasia-Adagio-Preludio à due corde-Passaggio à solo-Giga) i E-dur
Eugène Ysaÿe Sonate nr. 4 for fiolin i e-moll
OM PROGRAMMET
Kveldens konsert innledes og avsluttes med sonater av den franske fiolinvirtuosen Eugene Ysaÿe (1858-1931). Det var han Cesar Franck (1822-1890) dedikerte sin fabelaktige fiolinsonate i A-dur til, attpåtil som bryllupspresang, og Ysaÿes opus for solofiolin har en musikalsk og teknisk vanskelighetsgrad som overgår det meste i litteraturen. Sonate nr. 2 i a-moll har fire satser og starter med et sitat fra Bachs fiolinpartita i E-dur, og førstesatsen har et improvisatorisk preg med stilmessige reminisenser av barokke solosuiter. Den langsomme 2. satsen er dempet og melankolsk, og fordi fiolinen spiller både melodi og akkompagnement kan man lures til å tro at man hører to instrumenter. Spretne arpeggioer og pizzicati innleder sarabanden, som lander i et parti med lange dronetoner og hint av folkemusikk. Siste sats plukker opp det virtuose og improvisatoriske fra 1. sats og slutter med en djerv og furiøs energi.
Italieneren Nicola Matteis er representert med tre verk på konserten. Man vet ikke sikkert når han verken ble født eller døde, men det er anslått at hans leveår var fra rundt 1650 til 1713. Han var jurist og komponist, og emigrerte etter hvert til England hvor han skrev en rekke verk for strykeinstrumenter og gitar.
Sønnen, Nicola Matteis jr. ble født rundt 1670 og fulgte i sin fars fotspor som komponist. Som voksen hadde han tilholdssted i Wien, og fantasien i c-moll, som er i to satser, hører til blant en håndfull verk for fiolin vi har etter ham.
En annen, vesentlig mer kjent barokk-komponist, som skrev helt ufattelige mengder musikk, var Georg Philip Telemann (1681-1767). I sitt liv beskjeftiget han seg også med alt fra å være operasjef og kantor til å være forlegger. Ja, på sine gamle dager ble han også litt av en botaniker, og soga forteller at Georg Friedrich Händel (1685-1759) sendte massevis av tulipanløker til ham. Men det var altså ikke bare hagen hans som blomstret, for det gjorde så sannelig karrieren hans også. Han skrev et vell av solomusikk, mye av det på bestilling, og verkene var i hovedsak myntet på huslig bruk i de tusen hjem. H-mollfantasien er egentlig for fløyte, men gitt instrumentenes beslektede register er det ikke uvanlig å høre den på fiolin.
Det å komponere for solostryk var noe som gikk litt av moten i wienerklassisismen, og i romantikken var det også sjelden praksis. Kammermusikalske kombinasjoner som klavertrio og klaverkvartett ble vanligere, for ikke å snakke om verk for fiolin og klaver. Sonater og kaprisiøse fantasier, sistnevnte brukte ofte kjente tema fra operaer, gjorde verk for solo fiolin mindre attraktivt.
Men nettopp dette intime og nære formatet er senere blitt gjenoppdaget og utforsket av mange moderne komponister, blant dem John Cage (1912-1992). Verket Whiskus, som er et ordspill hvor «whisper» og «haikus» er satt sammen, ble opprinnelig skrevet for solo stemme i 1984 til dikt av poeten Chris Mann (1948-2021). Satsene er korte, og i versjonen for fiolin har Cage omarbeidet komposisjonen slik at vokalene og konsonantene i diktene er transformert til forskjellige bueteknikker og former for artikulasjon.
En mer lineær og sangbar sats har briten George Benjamin (f. 1960) skapt i Lauer Lied fra Tre miniatyrer, komponert i 2001. Etter en kort innledning med brutte akkorder svever en melodi med lange toner over et pizzicato-akkompagnement.
Tsjekkiske Ondrej Adámek (f. 1979) har skrevet fiolinkonserten Follow me til Isabelle Faust, et verk hun fremfører med Harmonien denne sesongen. Men han har også skrevet stykker for solo fiolin til henne, og i kveld hører vi Fantasia og Fliessender Bach. Sistnevnte («Flytende Bach» på norsk) er, som tittelen antyder, en strømmende musikalsk bekk hvor tonene formelig sildrer ut av fiolinen.
Som ringer i vannet viser Bachs impulser seg også i konsertens siste stykke, nemlig den fjerde sonaten til Eugene Ysaÿe. Denne er i tre satser; Allemande, Sarabande og Finale, og er dedikert til den store fiolinvirtuosen Fritz Kreisler (1875-1962). Han ble blant annet kjent for sine såkalte «arrangement» av barokke verk, som til syvende og sist viste seg å være Kreislers egne komposisjoner. Ysaÿe har muligens hatt et humoristisk pek til Kreisler i denne sonaten, som for å si at «hvis du kan lage kvasi-barokk, så kan jeg også!» Sonaten er en real tour de force, og i finalen forenes tematiske elementer fra de foregående to satsene og slutter sirkelen.
Tekst: Frode Skag Storheim