Konsertprogram: Juleoratoriet
Torsdag 5. og fredag 6. desember kl. 19.30 i Grieghallen
MEDVIRKENDE
Dinis Sousa dirigent
Berit Norbakken sopran
Wiebke Lehmkuhl alt
Hugo Hymas tenor
Matthias Winckhler bassbaryton
Bergen Filharmoniske Kor
Håkon Matti Skrede kormester
Johann Sebastian Bach (1685-1750)
Juleoratoriet, BWV 248,
kantater I – III
TEKSTEN
I.
Kor: Jauchzet, frohlocket, auf, preiset die Tage
Evangelist: Es begab sich aber zu der Zeit
Resitativ: Nun wird mein liebster Bräutigam
Arie: Bereite dich, Zion
Koral: Wie soll ich dich empfangen
Evangelist: Und sie gebahr ihren ersten Sohn
Koral og resitativ: Er ist auf Erden kommen arm –
Wer will die Liebe recht erhöh’n
Arie: Grosser Herr, o starker König
Koral: Ach mein herzliebes Jesulein
II.
Sinfonia
Evangelist: Und es waren Hirten in derselben Gegend
Koral: Brich an, o schönes Morgenlicht
Evangelist: Und der Engel sprach zu ihnen
Resitativ: Was Gott dem Abraham verheissen
Arie: Frohe Hirten, eilt
Evangelist: Und das habt zum Zeichen
Koral: Schaut hin, dort liegt im finstern Stall
Resitativ: So geht denn hin, ihr Hirten, geht
Arie: Schlafe, mein Liebster, geniesse der Ruh’
Evangelist: Und alsobald war da bei dem Engel
Kor: Ehre sei Gott in der Höhe
Resitativ: So recht, ihr Engel, jauchzet und singet
Koral: Wir singen dir in deinem Heer
III.
Kor: Herrscher des Himmels, erhöre das Lallen
Evangelist: Und da die Engel von ihnen ge’n Himmel fuhren
Kor: Lasset uns nun gehen
Resitativ: Er hat sein Volk getröst’
Koral: Dies hat er alles uns getan
Arie, duett: Herr, dein Mitleid, dein Erbarmen
Evangelist: Und sie kamen eilend
Arie: Schliesse, mein Herze, dies selige Wunder
Resitativ: Ja, ja, mein Herz soll es bewahren
Koral: Ich will dich mit Fleiss bewahren
Evangelist: Und die Hirten kehrten wieder um
Koral: Seid froh dieweil
Kor: Herrscher des Himmels, erhöre das Lallen
OM DE MEDVIRKENDE
DINIS SOUSA (foto: Sim Canetty-Clarke) er sjefdirigent for Royal Northern Sinfonia (RNS), Assosiert dirigent ved the Monteverdi Choir and Orchestras (MCO), og grunnlegger og kunstnerisk leder for Orquestra XXI, et prisvinnende orkester som bringer sammen de beste unge portugisiske musikerne fra hele verden. I 2023 vant han the Critics’ Circle Young Talent (Conductor) Award for 2023.
I inneværende sesong leder Sousa Royal Northern Sinfonia i konserter med Víkingur Ólafsson, Stephen Hough, Benjamin Grosvenor, Pierre-Laurent Aimard og Kristian Bezuidenhout i en feiring av Maurice Ravels jubileum i 2025 (150 år siden han ble født). På programmet inngår også Händels Messias, et program med modern verk; Cage, Oliveros, Boulez og Ligeti. Sousas arbeid med Monteverdi-orkesteret er kritikerrost, ikke minst for en syklus med alle Beethovens symfonier i London og Paris i mai 2024.
I sesongen 23/24 debuterte Sousa som gjestedirigent for Concertgebouworkesteret i Amsterdam, og i sesongen 24/25 får han ikke bare sin debut med Bergen Filharmoniske Orkester, men også med BBC Symphony Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic og City of Birmingham Symphony Orchestra, for å nevne noen.
BERIT NORBAKKEN (foto: Daniel Lilleeng) er en av Skandinavias mest allsidige sopraner. Hun behersker et repertoar som strekker seg fra barokk til samtidsmusikk. Hun er stadig solist i oratorier og pasjoner og arbeider jevnlig med ledende ensembler, orkester og dirigenter i kjente konsertsaler over hele verden. Hun mottar strålende kritikker for sine innspillinger fra det internasjonale musikkmiljøet.
Hennes innspilling av Arriagas vokalmusikk, sammen med BBC Philharmonic under ledelse av Juanjo Mena, har blitt særlig godt mottatt. Norbakken har blant annet opptrådt i Sydney Opera House, Tokyo Opera City Concert Hall, May Festival Cincinnatti. Som stipendiat gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har hun i sitt doktorgradsarbeid jobbet tett med den svenske komponisten Karin Rehnqvist. Våren 2024 disputerte hun med sitt doktorgradsarbeid Grenseland - i stemmen.
Kommende sesong inneholder blant annet framføring av Ligetis Mysteries de Macabre, Mendelssohns Elias, samt flere urfremføringer av komponister som Henrik Hellstenius, Lasse Thoresen og Hawar Tafiq.
WIEBKE LEHMKUHL (foto: Csoundpicturdesign) kommer fra Oldenburg og studerte med Ulla Groenewold og Hanna Schwarz ved universitetet for musikk og teater i Hamburg. Etter gjesteengasjementer ved operahuset i Kiel og statsoperaene i Hamburg og Hanover, sikret hun seg sin første permanente stilling ved operaen i Zürich, samtidig som hun fremdeles var student. I 2012 debuterte hun ved Festspillene i Salzburg under ledelse av Nikolaus Harnoncourt.
Lehmkuhls allsidighet gjør henne i stand til å framføre et bredt repertoar, som varierer fra Monteverdi, Händel og Bach til Mahler og Wagner. Hun er derfor en svært etterspurt solist både på den internasjonale konsertscenen og i operahusene. Blant orkestre hun samarbeider med, kan nevnes Berlinfilharmonien, Cleveland Orchestra, Orchestra del Teatro alla Scala di Milano, Tonhalle-Orchester Zürich, Leipzig Gewandhaus Orchester, Orchestre de Paris og Royal Concertgebouw Orchestra. Wiebke samarbeider med dirigenter som Kirill Petrenko, Klaus Mäkelä, Daniel Harding og Riccardo Chailly.
Lehmkuhl har medvirket på en rekke innspillinger, deriblant J.S. Bachs juleoratorium med Leipzig Gewandhaus Orchestra og Riccardo Chailly.
HUGO HYMAS er britisk og sterkt etterspurt for sine tolkninger av barokk- og renessanserepertoar, og samarbeider med de beste utøverne innen sjangeren. Sesongen 24/25 reflekterer mange av disse allerede etablerte relasjonene: han synger Bachs Johannespasjon med Orchestra of the Age of Enlightenment under Jonathan Cohen, og får sin debut med Les Violons du Roy med samme dirigent. Han vil også blant annet synge i Messias med både Sinfonieorchester Basel og Tonkünstler-Orchester Niederösterreich med Ivor Bolton.
Hymas synger også et mer moderne repertoar, og skal spille inn Stravinskys kantate med The Façade Ensemble dirigert av Benedict Collins Rice. Blant tidligere viktige engasjementer kan nevnes Jove (Semele) for Glyndebourne Festival Opera, Eurimaco (Il ritorno d'Ulisse in patria) ved Maggio Musicale Fiorentino, og Lucius i premieren på Georgio Battistellis Julius Caesar ved Teatro dell’Opera di Roma.
Hymas er tidligere Britten-Pears Young Artist og Rising Star of the Enlightenment. Han vokste opp i Cambridge hvor han sang i Great St Mary’s Church Choir, og studerte klarinett. Deretter ble han med i Choir of Clare College, Cambridge som tenor. Han har en honours-grad fra University of Durham.
MATTHIAS WINCHKLER (foto: Gisela Schenker) kommer fra München hvor han begynte sin musikkutdanning ved sangakademiet i Bayern, før han gikk videre med å studere sang ved Universitetet Salzburg Mozarteum, med Andreas Macco som lærer. Han studerte Lieder-tolkning med Wolfgang Holzmair. Han har også aktivt deltatt i mesterklasser med Matthias Goerne, Graham Johnson, Christa Ludwig, Malcolm Martineau, Peter Schreier og Bo Skovhus. Winchkler har vunnet en rekke priser, deriblant Trude Eipperle Rieger Advancement Prize, og førstepris i Salzburg International Mozart Competition i 2014.
Matthias Winckhler samarbeider jevnlig med dirigenter som Reinhard Goebel, Pablo Heras-Casado, Gianandrea Noseda, Vasily Petrenko, Helmuth Rilling, Jordi Savall og Masaaki Suzuki. Han har medvirket på konserter med orkestre og ensembler som Akademie für Alte Musik Berlin, Wienerfilharmonikerne, Salzburg Camerata, Dresden Philharmoniker og Bach Collegium Japan. Han er en hyppig gjest på internasjonale festivaler; Salzburg Festival, Kissingen Summer Festival og Leipzig Bachfest. Winchkler synger også lieder, og gir recitaler med pianister som Marcelo Amaral, Bernadette Bartos, Tobias Krampen, Verena Metzger og Jan-Philip Schulze.
OM VERKET
Julestemning anno 1730-tallet
Åpningen av Bachs Juleoratorium er legendarisk: Når koret kommer inn i 1. sats, er det en av de ytterst få unisone passasjer Bach skrev, altså at alle fire stemmegrupper synger det samme. Derfra folder et energisk og sprudlende verk seg ut, og som musikalsk historiefortelling står det i en særstilling som et av Bachs mest fremførte sakrale verk.
Juleoratoriet er antagelig skrevet en gang mellom 1733 og 1735, da Bach var kantor i Thomaskirken i Leipzig. I sin helhet er det satt sammen av 6 kantater for kirkeåret: 1. juledag, 2. juledag, 3. juledag, nyttårsdag, 1. søndag etter nyttår og helligtrekongersdag. Det kan innvendes at de egentlig ikke er autonome kantater i ordets rette forstand, med evangelietekster som kun er knyttet til den enkelte dag. Isteden har de en narrativ sammenheng, og en handling som spenner på tvers av dem.
Hvem som skrev tekstene er uklart, men navnet Christian Friedrich Henrici (1700-1764), den gang kjent under pseudonymet «Picander,» har vært foreslått.
Formmessig består Juleoratoriet i grove trekk av fire typer satser: Arier, resitativ, korsatser og koraler. Ved sistnevnte ville menigheten på Bachs tid typisk ha sunget med, da kantatene var ment brukt som del av gudstjenesten. Derfor gjenbruker Bach også kjente salmemelodier som folk kunne, og som vi hører i mange av hans øvrige verk.
Ariene er solistiske numre, gjerne med et visst virtuost tilsnitt. Evangelisten, eller fortellerstemmen, synger sine passasjer som resitativ, mens de store korsatsene med orkester (som åpningen) er så gjennomkomponerte og til dels krevende at publikum høyst trolig ikke sang med.
Den første kantaten omhandler Jesu fødsel, og det er som om himmelen åpner seg i euforisk glede når pauker, trompeter og kor synger «Jauchzet, frohlocket!» for å feire at Guds sønn er kommet til jorden. Koralen «Wie soll ich dich empfangen» kjenner vi nok best som «Velt alle dine veie,» og er et godt eksempel på Bachs resirkulering av musikalsk materiale.
Kantaten avrundes med to utadvendte satser; først den majestetiske bassarien «Grosser Herr, und starker König», og til slutt koralen «Ach mein herzliebes Jesulein.» Sistnevnte står i Norsk salmebok med tittelen «Fra himlen høyt jeg kommer her.»
Kantate nummer to er mer intim og dempet, og forteller i hovedsak historien om da julemysteriet ble forkynnet til gjeterne på marken. Derfor innledes den også med en pastoral sinfonia, hvor oboen maner frem gjeterlokk og små hornsignal.
Så bærer det rett inn i handlingen vi kjenner så godt, med engelen som viser seg for hyrdene, og sier: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.»
Og gjeterne skal finne Ham; Frelseren, som er svøpt og ligger i en krybbe. Der i stallen synger Maria, her personifisert i en nydelig altarie, «Schlafe, mein Liebster,» og englekoret svarer med «Ære være Gud i det høyeste.»
I siste sats trekker Bach på vakkert vis linjen fra hyrdenes dansende pastoral i kantatens innledning, til koralen «Wir singen dir in deinem Heer»: Legg merke til hvor lekkert fraser fra koralen svares av små instrumentale mellomspill i orkesteret! Koralmelodien er også den samme han bruker som avslutning i 1. kantate.
Et feiende flott åpningskor i 3-takt, som kan minne om «Jauchzet, frohlocket!» i et høyere tempo, møter oss i kantate nummer 3. Hærskaren av engler har vendt tilbake til himmelen, og gjeterne synger «Lasset uns nun gehen gen Bethlehem.»
Og der finner de Maria, Josef og det lille barnet i krybben. Maria, den nybakte mamma, synger om det gåtefulle og velsignede mirakel, hvis hemmeligheter hun gjemmer i hjertet sitt.
Gjeterne dro så tilbake til markene. De lovpriste Gud, for alt var slik det var blitt fortalt dem. Herrens frelser er født i Davids by, den utvalgte blant mange.
3. kantates åpningskor kommer tilbake, og slutter sirkelen for Juleoratoriets første halvdel.
Tekst: Frode Skag Storheim