Konsertprogram: Carmina Burana
Torsdag 26. september kl. 19.30 i Grieghallen
MEDVIRKENDE
Aziz Shokhakimov dirigent
Sarah Aristidou sopran
Lawrence Zazzo kontratenor
Andrei Bondarenko baryton
Dag Jensen fagott
Bergen Filharmoniske Kor
Edvard Grieg Kor
Edvard Grieg Ungdomskor
Edvard Grieg Jentekor
Edvard Grieg Guttekor
Bergen Private Gymnas' musikklinjekor
Håkon Matti Skrede kormester
PROGRAM
Hector Berlioz (1803-1869)
Dronning Mabs scherzo, fra Romeo og Julie (8’)
Olav Berg (1949-)
Fagottkonsert (urframføring) (17’)
Dag Jensen solist
Pause
Carl Orff (1895-1982)
Carmina Burana, cantata profana (60’)
Fortuna imperatrix mundi
O Fortuna
Fortune plango vulnera
Primo Vere
Veris leta facies
Omnia sol temperat
Ecce gratum
Uf dem Anger
Tanz
Floret Silva
Chramer, gip die varwe mir
Reie
Swaz hie gat umbe
Chume, chum, geselle min
Were diu werlt alle min
In taberna
Estuans interius
Olim lacus colueram
Ego sum abbas
In taberna quando sumus
Cours d’amour
Amor volat undique
Dies, nox et omnia
Stetit puella
Circa mea pectora
Si puer cum puellula
Veni, veni, venias
In trutina
Tempus est iocundum
Dulcissime
Blanziflor et Helena
Ave formosissima
Fortuna imperatrix mundi
O Fortuna
OM DE MEDVIRKENDE
AZIZ SHOKAKIMOV er musikalsk leder for Strasbourg Filharmoniske Orkester og kunstnerisk leder for Tekfen Filharmoniske Orkester i Tyrkia. I perioden 2015 til 2021 var han kapellmester ved Deutsche Oper am Rhein. Blant andre orkestre han har dirigert, kan nevnes Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, NDR Elbphilharmonie Orchester, WDR Sinfonieorchester Köln, Orchestre Philharmonique de Radio France, og hr-Sinfonieorchester Frankfurt. I Nord-Amerika har han dirigert symfoniorkestrene i Houston, Toronto og Seattle.
Shokhakimov dirigerer også opera, og i sesong 2022/23 debuterte han ved Opera National de Paris hvor han dirigerte Donizettis Lucia de Lammermoor. I sesongen 2023/24 debuterte han ved Bayerischer Staatsoper med Tsjaikovskijs Spar Dame. Som kapellmester ved Deutsche Oper am Rhein dirigerte han produksjoner av Madama Butterfly, Salome, Tosca og flere.
Shokhakimov har et nært forhold til festspillene i Salzburg, hvor han blant over hundre kandidater vant den prestisjetunge Salzburg Festival Young Conductors Award i august 2016. I 2019 dirigerte han festspillenes åpningsseremoni med Patricia Kopatjinskaja som solist. Shokakimov ble født i 1988 i Tasjkent, Uzbekistan.Born in 1988 in Tashkent, Uzbekistan, Allerede som trettenåring debuterte han med National Symphony Orchestra of Uzbekistan, da han dirigerte Beethovens symfoni nr.5 og Liszts første pianokonsert. I 2006 ble han sjefdirigent for orkesteret.
SARAH ARISTIDOU (foto: Andrej Grilc) er en fransk-kypriotisk prisvinnende sopran som omtales som en av sin generasjons mest innovative sangere. I sesongen 2023/24 hadde hun et særlig fokus på György Ligetis Le Grand Macabre i nye produksjoner både ved Wiener Staatsoper (Jan Lauwers) med Pablo Heras-Casado og Bayerische Staatsoper (Krysztof Warlikowski) med Kent Nagano ved siden av konserter med Orchestre National de France under François-Xavier Roth, og ved George Enescu Festival under Arnaud Arbet.
Aristidou er særlig opptatt av ny musikk, og har urframført og inspirert flere nye verk. Blant komponister hun samarbeider med, kan nevnes Brett Dean, Morton Feldman, Jörg Widman, George Benjamin og Aribert Reimann.
Hennes repertoar innbefatter også de store klassiske verkene, som Johannes Brahms’ tyske rekviem, Pergolesis Stabat Mater, Bachs Johannespasjon og Orffs Carmina Burana.
Hun har medvirket på en rekke av de store operascenene, som for eksempel Bayerische Staatsoper i München, Berliner Staatsoper unter den Linden, Oper Frankfurt og Semperoper Dresden.
Aristidou har publisert flere album, deriblant ÆTHER på Alpha Classics i 2021, et samarbeid med Thomas Guggeis og Orchester des Wandels. Albumet ble nominert for en BBC Music Magazine Award.
LAWRENCE ZAZZO (foto: Justin Hyer) er kontratenor og kommer fra USA. Zazzo debuterte i rollen som Oberon i Benjamin Brittens En midtsommernattsdrøm da han fremdeles var student ved
Royal College of Music i London. I ettertid har han gjort denne rollen mange ganger til strålende kritikker, ved Festival d’Aix-en-Provence, Staatsoper Hamburg, Scottish Opera og Wiener Staatsoper. Som tittelrolleinnehaver har Zazzo sunget Julius Cæsar i operahus som Opéra national de Paris, La Monnaie, English National Opera og Semperoper Dresden. Han har også sunget tittelrollen i Radamisto ved English Opera i London og Orlando for Welsh National Opera. På operaen i Oslo har han gjort rollen som Orfeus i Orfeus og Evridyke.
Zazzo er glad i musikk fra samtiden, og har medvirket i blant annet Peter Eötvös’ Tri Sestri, Jonathan Doves Flight ved Glyndebourne Festival Opera og i rollen som Trinculo i Thomas Ades’ The Tempest ved Royal Opera House, Covent Garden.
Komponisten Geoff Page har komponert et monodrama for Zazzo, Paradise Lost, som har fått strålende omtaler.
Zazzo har medvirket på en rekke innspillinger, deriblant Händel Uncaged, en syklus med kantater utgitt på Inventa. Blant hans andre utgivelser kan nevnes Baroque Gender Stories og Händels Julius Cæsar med Le Concert d’Astrée og Emanuelle Haim.
ANDREI BONDARENKO kommer fra Kamenez-Podolsky i Ukrainia, og var solist i Mariinskiakademiet for unge sangere i åtte år. I 2003 begynte han som student ved det Nasjonale Tsjaikovskij-akademiet for Musikk i Kiev, og året etter ble han tatt opp som sanger ved konservatoriet i Kiev.
Bondarenko har vunnet en rekke konkurranser, blant annet den internasjonale Rimskij-Korsakov vokalkonkurransen i St. Petersburg. Han ble også tatt ut til å være med i Salzburgfestspillenes prosjekt for unge sangere. I ettertid har han sunget på festspillene flere ganger, blant annet i Gounods Romeo og Julie. I 2011 vant han den internasjonalt kjente BBC Cardiff Singer of the World-konkurransen.
Han har medvirket i en rekke av de store operaene verden rundt, deriblant tittelrollene i Tsjaikovskijs Eugen Onegin og i Mozarts Don Giovanni i operahus som Glyndebourne Festival, Deutsche Oper Berlin, Royal Opera House, Covent Garden og Bayerische Staatsoper.
Bondarenko har medvirket på flere innspillinger, deriblant Mozarts Figaros bryllup, sanger av Rakhmaninov samt Prokofievs Løytnant Kijé-suite på BIS med Andrew Litton og Bergen Filharmoniske Orkester. Han bor i Wien sammen med kone og barn.
DAG JENSEN er født i Horten og fikk sin første fagottundervisning som 11-åring ved musikkskolen i Horten. Han studerte så hos Torleiv Nedberg ved Musikkhøgskolen i Oslo.
Som 16-åring ble han engasjert som kontrafagottist i Bergen Filharmoniske Orkester, hvor han etter kort tid rykket opp som alternerende solofagottist. Ved siden av studerte han videre med Prof. Klaus Thunemann ved musikkhøgskolen i Hannover. Han har vært solofagottist i Bamberger Symphoniker og i WDR-symfoniorkesteret i Köln. Han ble engasjert som solofagottist av Claudio Abbado som grunnla Lucerne Festival Orchestra i 2003, og Seiji Ozawa inviterte ham til å være solofagottist i Saito Kinen Symphony Orchestra og i Mito Chamber Orchestra. Jensen har vunnet flere priser.
Jensen har vært solist med flere renommerte orkestre og dirigenter, bl.a. radiosymfoni-orkestrene i München, Stuttgart og Köln, Camerata Academica, Salzburg under ledelse av Sandor Vegh, English Chamber Orchestra, Mito Chamber Orchestra med dirigenten Seiji Ozawa, det Norske Kammerorkester med Iona Brown og Oslo Filharmoniske Orkester under ledelse av Paavo Berglund.
Kammermusikken står Jensen nært, og han er med i Bläserensemble Sabine Meyer og Ensemble Villa Musica, og er ofte gjest ved inter-nasjonale musikkfestivaler som Schubertiade i Feldkirch, Østerrike, Yamaha International Wind Instruments Academy and Festival, Japan, Crusell Week i Finland, og kammer-musikkfestivalene i Stavanger og Risør.
Flere CD-utgivelser dokumenterer Jensens allsidige repertoar. Her kan nevnes Mozarts Fagottkonsert med Seiji Ozawa og samtidsmusikk av komponister som har skrevet verker for Jensen som f. eks. Olav Berg og Manfred Schoof. Hans innspilling av Andre Jolivets fagottkonsert vekket internasjonal oppsikt.
Hans samarbeid med komponisten Olav Berg har vært svært fruktbart: I 1992 oppsto Vertigo for fagott solo som ble uroppført av Dag Jensen i Amsterdam samme år. 1995 skrev Berg Sonatine for fagott og piano for Jensen og pianisten Midori Kitagawa som uroppførte verket under IDRS’ verdenskongress i Rotterdam i 1995. Den hittil nyeste komposisjonen, Dobbelkonsert for fløyte/bassfløyte, fagott og orkester ble skrevet for og uroppført av Dag Jensen, Andrea Lieberknecht og NDR Radiophilharmonie i Hannover.
Jensen er en etterspurt pedagog og holder mesterkurser i flere land. Han har vært professor ved musikkhøgskolen i Hannover (1997 til 2011), og siden 2011 er han professor for fagott ved musikkhøgskolen i München. Siden 2009 har han vært professor for fagott ved Norges Musikkhøgskole.
OM PROGRAMMET
Berlioz-spøk
«Hei! Jeg skjønner: dronning Mab har vært hos deg
For alver er hun jordmor, og hun kommer
om natten, ikke større enn agaten
du ser på pekefingeren til en rådmann.
Hun kjører et spann med ørsmå kryp
tvers over nesene på dem som sover.»
Slik lyder innledningen av Mercutios lange tale til Romeo i André Bjerkes strålende gjendiktning av Shakespeares skuespill om det som må være verdenshistoriens mest berømte kjærestepar: Romeo og Julie.
Hector Berlioz var en pådriver for symfonisk programmusikk, altså symfonier med en gitt handling. Den første av dem, Symphonie fantastique, ble skrevet i 1830. I den neste, Harold i Italia fra 1834, er det inntrykkene fra støvellandet ved Middelhavet som kommer til uttrykk. Her gikk han i fotsporene til Lord Byron, som må sies å ha vært noe av en koryfé da han kom med sin udødelige påstand om at «Italia! Thou hast the fatal gift of beauty!»
Det er ikke rart romantikerne tok etter ham.
I sin tredje symfoni, Romeo og Julie fra 1839, kommer Berlioz sin store lidenskap for Shakespeare til uttrykk, og den føyer seg i så måte også i rekken av musikk skapt i kjølvannet av italienske impulser. Når det gjelder denne Dronning Mab, eller Queen Mab, er hun en oppdiktet figur, og er en litt skøyeraktig fe som rir gjennom natten og forhekser sovende menn. I Shakespeares univers finner vi en tilsvarende karakter i dronning Titania i En midtsommernattsdrøm.
Musikalsk kjemi
Komponisten Olav Berg (f. 1949) har blant annet bakgrunn som trompetist i Marinemusikken i Horten, og ser vi på hans opusliste er komposisjoner for blåsere sterkt representert: Gjennom soloverk, duoer, større kammermusikalske verk og ikke minst i hans konserter for klarinett, fløyte, fagott og altsax har han kommet med verdifulle tilskudd til norsk samtidsrepertoar.
Samarbeidet med kveldens solist, Dag Jensen, startet helt tilbake i 1992. Da skrev Berg solostykket Vertigo på bestilling fra Jensen til en festival i Amsterdam. Jensen var allerede da blant verdens ledende fagottister. Senere fulgte sonatine for fagott og piano, samt en rekke stykker for ulike kammermusikalske konstellasjoner, en dobbelkonsert for fløyte, fagott og orkester, og nå altså, en ny fagottkonsert.
Den ble skrevet mellom mai og oktober 2022, og Berg sier selv om konserten at «gjennom årene har Dag og jeg utviklet en egen musikalsk kjemi. En gjensidig oppfatning om hva som ligger bak notene. Og da er vi vel ved kjernen i all musikalsk forståelse.»
Når det gjelder verkets oppbygning forteller komponisten at «det består av mange relativt korte episoder som ofte er lenket sammen av klaveret. Verkets innledende kromatiske figurer opptrer gjennom hele stykket med ulik belysning og vinkling. Hele det store omfanget til fagotten utnyttes, og da særlig det høye, sangbare registeret. Orkesteret har en sentral rolle, og bidrar med fargelegging og rytmisk framdrift.»
Til publikum er Olav Bergs oppfordring klar: «Lytt med åpne sanser, kanskje noe berører deg.
Da har jeg lykkes, langt på vei.»
Lykken, livet og lysten
Ett paukeslag er nok. Man gjenkjenner den med en eneste gang: «O Fortuna,» en av de virkelige superhits i klassisk musikk.
På en mesterlig måte forbinder den fortidens impulser med nåtidens klanger. Resultatet er en musikk som, trass i at den ble skrevet da modernismens atonalitet var godt etablert, er melodiøs og tonal. Men ikke bare det, dens rytmikk og stil gjør at den like gjerne kunne kledd å være en del av et soundtrack for et middelalderdrama.
Carmina Burana er en samling av 320 tekster med middelaldersk lyrikk, hvorav det meste er på latin eller middelhøytysk. Tekstene er ikke-kirkelige, og manuskriptene er datert til rundt år 1225. Opphavet til dem antas å være fra rundt år 1000 og fremover.
Navnet Carmina Burana skriver seg fra klosteret Benediktbeuern helt sør i Tyskland, hvor tekstene ble oppbevart og gjenoppdaget i 1803.
Kjærlighetstekster dominerer verket, men det er også satiriske tekster om moral, drikkeviser og lekeviser. Den dikteriske kvaliteten spriker fra vers med strengt gjennomført versefot til gjennomkomponerte verk og klønete regler.
I 1934 snublet Carl Orff over en 1800-tallsutgave av Carmina Burana, og ble svært begeistret. Han fikk hjelp av sin gode venn Michel Hofmann til å plukke ut tekster som kunne fungere som en libretto, og som også ivaretok spennet av innhold og stemninger. Til slutt stod de igjen med 24 tekster som danner utgangspunktet for det Orff kaller en profan kantate, og undertittelen lyder: cantoribus et choris cantandae comitantibus instrumentis atque imaginibus magicus – eller på norsk: «Sekulære sanger for sangere og kor som skal fremføres sammen med instrumenter og magiske bilder.»
Fortuna er den romerske gudinnen for lykke, og de berømte satsene med hennes navn starter og avslutter verket. Her snurrer hun sitt lykkehjul, og verkets tekster reflekterer over livets laster, gleder, lyster og lykke, og hvordan Fru Fortuna styrer verden.
Tekst: Frode Skag Storheim