Konsertprogram Ringen uten ord

OM DE MEDVIRKENDE

Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har etablert seg som en betydningsfull satsning på talentutvikling innen klassisk musikk og ensemblespill.

BFUng har full symfonisk besetning og medlemmene kommer fra hele landet. BFUng er i dag det fremste ungdomssymfoniorkesteret i Norge som ikke er prosjektorientert, men som er i kontinuerlig drift gjennom hele året. Orkesteret har nå 120 medlemmer mellom 15 og 25 år.

BFUng har sine månedlige samlinger i Grieghallen i Bergen. Hoveddirigent er Kjell Seim, en av Norges viktigste inspirator for unge orkestermusikere. I tillegg til Kjell Seim dirigerer Bergen Filharmoniske Orkesters sjefdirigent Edward Gardner ett prosjekt per sesong.

Les mer om BFUng her

ERIK NIELSEN (foto: Michael Novak) har vært sjefdirigent for symfoniorkesteret i Bilbao siden 2015 og musikksjef for Tiroler Festspiele Erl siden 2022. I perioden 2008 til 2012 var han musikksjef ved operaen i Frankfurt, og fra 2016 til 2018 var han musikksjef ved Theater Basel i Sveits. Nielsen studerte direksjon ved Curtis Institute of Music i Philadelphia samt harpe og obo ved Juilliard School i New York. I 2009 ble han tildelt et stipend fra US Solti Foundation. Nielsen har ledet en rekke operaer både i USA og i Europa, blant annet Strauss’ Ariadne auf Naxos, Mozarts Tryllefløyten, Wagners Rhingullet, Verdis La Traviata og Korngoldts Die tote Stadt. Sommeren 2021 lanserte han en ny Ring-syklus ved Tiroler-festspillene. Rhingullet ble oppført samme år, etterfulgt av Valkyrien i 2022.

PROGRAM

RINGEN UTEN ORD. Orkestrale høydepunkter fra Wagners Ring-syklus.

Richard Wagner (1813-1883)

Rhingullet (utdrag)
So beginnen wir also in der "grünlichen" Dämmerung des Rheins
Treiben flussaufwärts zur Burg der Götter (Einzug der Götter in Walhall)
Sinken hinab zu den schmiedenden Zwergen
Schwingen mit Donners Hammerschlag.....

Valkyrien (utdrag)
Im Klang-Kode "sehen" wir auch buchstäblich Sigmunds Blick auf Sieglinde
Der beiden Flucht
Wotans "furchtbare Wut"
Den Walkürenritt der Schwestern Brünnhildes (Valkyrierittet)
Wotans schmerzlichen Abschied von seiner Lieblingstochter und Feuerzauber

Siegfried (utdrag)
Mimes angsterfülltes Zittern
Wir sehen wi Siegfried das magische Schwert schmiedet
Dem "Waldweben" lauscht (Waldweben)
Den Drachen erschlägt
Wir hören Fafners mattes Klagelied ("Wer bist du, kühner Knabe")

Götterdämmerung (Ragnarok) (utdrag)
Wir sehen die Morgenröte wachsen um Siegfrieds und Brünnhildes Leidenschaft
Siegfrieds Rhinferd
Wie Hagen auf dem Stierhorn blasend seine Mannen herbeiruft ("Not ist da...")
Siegfried og Rhindøtrene
Siegfrieds død, sørgemarsj und schliessliech
Der Götter Ende im Feuerschein (Opfertat und Erlösung)

OM PROGRAMMET

Komprimert Wagner
Kveldens verk kan vi nærmest utelukkende takke CD-teknologien for. I 1987 tok plateselskapet Telarc Records kontakt med dirigent Lorin Maazel, og spurte om han kunne nedskalere Wagner Ringsyklus til et instrumentalt verk som skulle få plass på én eneste CD. «Det ville være å skjende et stort stykke musikk,» sa Maazel.
Man kan saktens forstå ham, for det var tross alt snakk om å kutte et rundt 15 timer langt verk ned til rundt 70 minutter. Og én ting er å lage best of-plater hvor man plukker høydepunkter fra en komponists ouvre, men dette var noe helt annet.

Nibelungens ring – eller Der Ring des Nibelungen, er et av musikkhistoriens dristigste, største og ikke minst mest ressurskrevende verk. De fire operaene Rhingullet, Valkyrien, Siegfried og Götterdämmerung (Ragnarok) utgjør en syklisk enhet med sammenhengende handling fra start til slutt.

Allerede i 1843 begynte Wagner å fordype seg i tysk sagalitteratur, eddadiktning, norrøn mytologi og greske tragedier. Dette var for så vidt ikke uvanlig sett i lys av en romantisk tidsånd, som både var tilbakeskuende av natur, men som ikke minst var opptatt av å finne nasjoners egenart. Tyskland hadde rett nok ikke noen frigjørings- og selvstendighetskamp slik vi hadde i Norge fram mot 1905, men de var likevel preget av en nasjonalromantisk ideologi som omhandlet det å finne sitt lands egenart. Derfor er det ikke overraskende at Wagner satte Carl Maria von Webers operaer svært høyt. Wagner var bare 9 år da han hørte Der Freischütz første gang, en opera som skulle gjøre et uutslettelig inntrykk på ham. Dette verket ble raskt stående som et særlig vellykket eksempel på tysk-romantisk opera, og ble viktig for nasjonens identitet. Det fortelles at den unge Wagner maste ustanselig både på sin søster (som var en flink pianist) og andre pianister han kjente, om stadig å spille overtyren til Freischütz. Om igjen og om igjen. Da de til slutt nektet, begynte Wagner selv å spille piano.

Sentralt for Wagner stod begrepet «Gesamtkunstwerk.» På norsk kan det oversettes til noe sånt som «totalkunstverk,» og henspeiler på ideen om at opera ikke bare skulle være et musikkdrama. Tekst, musikk, det dekorative og sceniske skulle sammen utgjøre en større enhet. Dette fikk han også for alvor realisert da hans operahus i Bayreuth ble bygget i 1876 – for nettopp Ringen.

Arbeidet med Ringen ble påbegynt i 1848, og han skrev tekstene først. I 1853 gikk han i gang med å skrive musikken, og holdt på med dette fram til 1857. Da ble materialet lagt til side i hele 12 år mens han skrev Tristan og Isolde, samt Die Meistersinger von Nürnberg.

Så hopper vi til 1869. Wagner bodde da i Lucerne, på Kong Ludvig II av Bayerns regning, og plukket opp igjen arbeidet med Ringen. Egentlig ville Wagner at hele syklusen skulle fremføres i sin helhet, men Ludvig II overkjørte ham og fikk trumfet gjennom produksjoner av Rhingullet og Valkyrien i München i 1869 og -70. Men etter det satte Wagner foten ned, og insisterte på at neste gang verket skulle spilles, måtte det være i sin helhet. Og ikke bare det, det skulle spilles i operahuset bygget for anledningen – designet av ham selv – og i august 1876 ble Nibelungens ring endelig uroppført.

På mange måter kan man innvende at det å komprimere Wagners verk på denne måten er å frarøve musikken mye av dens egenart. For trass i at han komponerte aldeles strålende for orkester: Wagners operaer ville – banalt sagt, kanskje – ikke vært de samme uten sangen.

Samtidig er Ringen uten ord et eksempel på noe man i sin tid gjorde – because we can – og det som startet nærmest som et studioeksperiment, skulle etter hvert vise seg å være særdeles vellykket. Noe av dette bunner nok i Lorin Maazels absolutte kongstanke om at all musikken i verket skulle være Wagners egen. Absolutt all. Her finnes ikke lettvinte Grand Prix-modulasjoner eller parafraser, og Maazel fortalte selv en historie fra en orkesterprøve, hvor en av musikerne skal ha kommentert en noe abrupt overgang: «Jeg beklager, men det er nok komponisten!»

Maazel var også opptatt av at de fire operaene i Ringen skulle være representert i korrekt proporsjon, alt ettersom hvor lange de originalt er. Vi får praktisk talt alle de musikalske høydepunktene med dertil hørende ledemotiv fra Ringen servert i det som virkelig er Wagner-opera i symfonisk destillert form.

Verket spilles uten pauser, og er ikke bare et fantastisk eksempel på nedskalert Wagner, men det gir også en strålende innføring i hans musikalske univers.

Tekst: Frode Skag Storheim