Mandag 1. juni 1953 skulle det endelig skje. Bergen sitret i forventning. Dagbladet meldte at et «festspillsus går over byen», og beskrev hvordan hele Bergen forberedte seg på fest: Englandsbåten ble hilst med flere kor, togene fra Oslo ble møtt av «hornorkester» og sang, det ble marsjert i gatene og på alle åpne plasser ble det holdt konserter. På Torgallmenningen ble det flagget med 30 nasjoners flagg, 100 nye flaggstenger prydet byen, og ethvert butikkvindu var pyntet med festspilltema og portretter av Edvard Grieg. Og på kvelden, med kong Haakon VII til stede i Konsertpaleet, var det klart for Åpningskonserten.
Den store sensasjonen i 1953 var urfremføringen av Klokkeklang i orkesterversjon, et «tapt» stykke av Edvard Grieg som ble funnet i hans etterlatte papirer. På denne konserten i 2027 blir Klokkeklang fremført i tre versjoner. Den andre sensasjonen i 1953 var at den verdenskjente dirigenten Leopold Stokowski lot seg lokke til byen. Under hans ledelse fremførte Bergen Filharmoniske Orkester Bach-koraler og Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten.
Beethovens pianokonsert nr. 4 sto opprinnelig på programmet for åpningskonserten i 1953, men endte med å ikke bli fremført fordi pianisten måtte avlyse i siste øyeblikk. 75 år forsinket plukkes tråden opp når Leif Ove Andsnes fremfører verkets andre og tredje sats.
Konserten rommer også et nytt bestillingsverk av komponist Anna Aardalen, som blant annet står bak musikken til barnas storfavoritt Fantus Musikantus. Slik settes et historisk repertoar i dialog med en ny generasjon. Konsertens finale blir Maurice Ravels Boléro. Ravel møtte Grieg personlig i Paris i 1894 og var også senere på besøk i Norge. Ravel har uttalt at «bortsett fra Debussy er det ingen komponist jeg føler meg nærmere beslektet med enn Grieg». Slik markeres startskuddet for de 75. Festspillene, som siden starten har vært et sted for møter mellom det lokale og det internasjonale, mellom etablerte tradisjoner og nye kunstneriske uttrykk.
Collage: Leif Ove Andsnes (foto: Thor Brødreskift), Bergen Filharmoniske Orkester (foto: Lars Svenkerud), Edvard Grieg (portrett fra 1897), bakgrunn (arkivfoto fra 1949-1951, foto: Millet & Co), figur på Ulrikens topp fra festspillprogrammet i 1953
