News

The full article is available in Norwegian here

Stemningen på flyet var allerede god før avgang til Katowice i Polen. Endelig, etter to og et halvt års opphold i turnevirksomheten, kunne orkesteret dra ut i verden igjen. Siste utenlandskonsert var framføringen av Benjamin Brittens Peter Grimes i London i november 2019. Så kom pandemien og avlysninger på rekke og rad.

Det er noe eget ved å turnere. Å besøke nye steder, spille i nye og uvante konserthus, finne ut hvordan orkesteret klinger på nye scener, møte et nytt og ukjent publikum, sitte sammen på fly, tog, buss og spise frokost sammen på hotellet. Kommer traileren med instrumentene og notene fram i tide? Hva skriver kritikerne her om konsertene?

Det kreves mye god planlegging når hundre musikere og støtteapparat skal ut på turné. Busser, fly, tog, hotel, instrumenttransport, øvingstider og, ikke minst, konserttider må bestemmes og bestilles. Siden orkesterets første besøk til København i 1963, har det blitt nærmere seksti internasjonale turneer og 280 konserter. De fleste har funnet sted i Europa, men også USA og Japan er besøkt flere ganger. De beste konserthusene vil gjerne ha oss; Concertgebouw i Amsterdam, Royal Albert Hall i London, Carnegie Hall i New York, Usher Hall i Edinburgh, Musikverein i Wien og Philharmonie i Berlin, for å nevne noen.

I Katowice sto to konserter på programmet i byens aldeles strålende nye konserthus - NOSPR. Alt lå til rette for fine konserter med Edward Gardner i spissen, og det ble det også. Første kvelden briljerte Leif Ove Andsnes i Robert Schumanns lyriske pianokonsert, mens Ragnhild Hemsing trakterte hardingfelen i Geirr Tveitts Tri fjordar, eksotisk kost for det lokale publikum. Begge spilte ekstranumre – Andsnes spilt en miniatyr av den ukrainske komponisten Valentin Silvestrov, et verk som ble godt mottatt av publikum. Hemsing slo til med to ekstranumre – en lydarslått og en halling og ga samtidig et interessert publikum en kort innføring i hardingfela.
På de to konsertene inngikk også Maurice Ravels La valse, John Adams’ Short Ride in a Fast Machine, Carl Nielsens fjerde symfoni, Noskowskis Steppen og Debussys La mer. Det var kjekt å oppleve stående applaus og jubelrop etter begge konsertene, også etter ekstranumrene, Edvard Griegs Åses død og Dovregubbens hall.
Katowice og konserthuset tok godt imot oss på alle vis. Flere av byens gode restauranter ble fylt opp av sultne musikere, været var strålende og publikum var både lyttende og engasjerte.

I Katowice holder det polske nasjonale radiosymfoniorkesteret til, som er et svært godt orkester. På slutten av 1960-tall og utover kom flere polske musikere fra Katowice til Bergen. Her hjemme var det nemlig mangel på musikere. Fiolinisten Henryk Kniejski kom allerede i 1969, og av andre musikere kan vi nevne fiolinisten Krystyna Jasinska, paukisten Stefan Binder, cellisten Jerzy Jasinsky, fiolinisten Walter Opielka og bassisten Andrzej Woznikowski. Kontakten med disse musikerne ble nok til dels etablert da vår daværende sjefdirigent Karsten Andersen dirigerte i Polen.

Mandag 16. mai gikk turen tilbake til Bergen. Traileren med utstyr og instrumenter var allerede på vei umiddelbart etter konserten.

Nå står Festspillene i Bergen for døren, og prøvene til Richard Strauss’ Salome begynner allerede 18. mai. Festivalsommeren fortsetter så med Hardingtonar i juni, Edinburgh International Festival, Rheingau Musik Festival og Musikfest Bremen i august.

Og ja, vi ble umiddelbart invitert tilbake til Katowice.

22. mai 2022