Lar seg inspirere

Lar seg inspirere

Cellist Jörg Berning henter mye av sin musikalske inspirasjon også fra interessene sine utenfor musikken.

Tekst: Henning Målsnes
Foto: Privat

Jörg Berning kommer fra Düsseldorf i Tyskland. Han har spilt cello i orkesteret siden 1988 og bor på Haukeland i Arna.

Hva er din beste konsertopplevelse?
Når jeg tenker på det har begrepet konsertopplevelse forandret seg for meg med årene. Jeg føler at den musikalske opplevelsen står mer sentralt enn bekymringen om jeg har levert en perfekt fremføring teknisk sett. Det har sikkert noe å gjøre med at jeg har jobbet meg gjennom en stor del av orkesterrepertoaret og at jeg har opplevd mange forskjellige tolkninger av de samme verkene.

Gode konsertopplevelser har det vært mange av, både i Bergen Filharmoniske Orkester, under andre orkesterkonserter og i kammermusikk. Dersom jeg må trekke frem en konsert ned Bergen Filharmoniske må det bli Mahlers 9. symfoni under Juanjo Mena.

Hvor finner du din største inspirasjonskilde?
Inspirasjon kan komme fra mange ulike kilder, ikke bare de kunstneriske. Jeg har fått energi og ideer fra mine lærere og kolleger, fra dirigenter og solister. Min familie og gode venner star høyt på listen over inspirasjonskilder. Også mine interesser utenfor musikken bidrar ofte til å åpne nye veier for meg på celloen.

Øyeblikket du husker spesielt godt?
For noen år siden hadde orkesteret Wagner på programmet, blant annet ouverturene til Die Meistersinger von Nürnberg og Tristan und Isolde. Det første begynner jo markant og sterkt, mens Tristan innledes med en sart og følsom cellomelodi. Det var bare at dirigenten forvekslet rekkefølgen i programmet og ga oss en kjempestor innsats som gjorde det «spennende» å spille svakt og delikat…


Hvorfor ble du musiker?
Egentlig skulle jeg jo bli oseanograf. Jeg var faktisk skrevet inn på universitetet til grunnstudium fysikk før jeg tok opptaksprøven ved musikkhøyskolen i Düsseldorf, bare for å prøve meg. Men siden jeg fikk plass i celloklassen bestemte jeg meg likevel for en musikerkarriere, heldigvis.

Det var årene i ungdomssymfoniorkesteret i Düsseldorf med en del flotte turneer som vekket interessen for musikeryrket. Å spille de store verkene, å jobbe tett sammen med andre musikere – samspill, konsentrasjon og felles begeistring. Det er, for meg personlig, ingrediensene som gjør det å være musiker så unikt og spennende.

Kan du fortelle om veien til orkesteret?
Etter musikkstudium i Tyskland jobbet jeg mye som frilanser, både med orkester, opera, kammermusikk og undervisning. Samtidig deltok jeg på prøvespill for å få meg jobb i et orkester. Det var ren eventyrlyst og nysgjerrighet som gjorde at jeg reiste til Bergen på prøvespill i 1987. Jeg fikk ikke fast jobb den gangen, men et hyggelig tilbud om å spille som vikar i et år. Resten er historie.

Har du en favorittkomponist?
Jeg har mange. Det kommer veldig an på når du spør meg, og om del gjelder symfonisk musikk, opera eller kammermusikk. Også her har smaken min forandret seg over tid. Jeg var begeistret for Sjostakovitsj sine symfonier da jeg var yngre. For tiden tenderer jeg mer mot Beethoven og Schubert. Når det er sagt er jo den mest krevende – og mest spennende – utfordring for en profesjonell musiker å spille alt som ligger i notemappen best mulig – ikke bare det som man liker best.

Hva er det beste med jobben din?
Å være en del av et ensemble - orkester eller kvartett - som formidler stor musikk til publikum. Å få inspirasjon fra glimrende musikere – dirigenter, solister og kolleger. Å ta utfordringen med å finne noe nytt i musikken hver dag.

Hvor mye øver du?
På en vanlig prøvedag varmer jeg opp en og en halv time før orkesterprøven. I tillegg forsøker jeg å finne tid og energi til en til to timer til om kvelden. På arbeidsfrie dager, gjerne helgen, blir det av og til fire til fem timer, spesielt hvis det er vanskelig program i orkesteret eller kammermusikkprosjekter.

Hva er dine råd til unge musikere?
Ikke glem hvorfor du gjør dette, spesielt når ting er vanskelige. Finn de beste lærerne og ta med deg alt du kan. Men finn din egen teknikk og stil. Ikke prøv å være noen du ikke er.

Teksten er hentet fra konsertmagasinet for uke 5 / 2013.