Brahms og Clara Schumann

Brahmsfest

Brahms og Clara Schumann

Torsdag 17. oktober

Grieghallen

Kjøp billett

Torsdag 17. oktober kl. 19.30

Gullserien | Sølvserie II | Klassikerne torsdag
Legg til i kalender 2019-10-17 19:30:00 2019-10-17 22:30:00 Europe/Oslo Brahms og Clara Schumann Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

Høsten 2018 inviterte vi til Brahmsfest med fire konserter i sin helhet viet Johannes Brahms’ musikk. På årets utgave setter vi også Brahms i sentrum, samtidig som vi trekker fram to personer som på ulike måter sto ham nær og som påvirket ham rent personlig og musikalsk – Clara og Robert Schumann. 

Johannes Brahms var Robert Schumanns protesjé. Schumann så på Brahms som den tyske musikkens frelser. Samtidig som de to var nære venner, var Brahms forelsket i Schumanns kone, pianisten og komponisten Clara. I 1855 skrev han til henne – jeg kan ikke tenke på noe annet enn deg – hva har du gjort med meg?

Hun var da 35 år og berømt, han var 21 år og mer beryktet enn berømt. Clara var samtidig Roberts muse og store kjærlighet. Da Robert Schumann prøvde å ta selvmord og ble innlagt på grunn av sin psykiske lidelse, flyttet Brahms inn hos Clara og de syv barna i Düsseldorf. Da Robert døde i 1856 fikk Clara og Brahms friheten til å gjøre hva de ville, men da sa Brahms takk og farvel og dro tilbake til Hamburg. De holdt uansett kontakten resten av livet, og Brahms sendte ofte sine komposisjoner til henne for å få hennes ærlige tilbakemeldinger.

Brahms komponerte sin tragiske ouverture parallelt med sin mer festlige Akademiske festouverture. Trolig tenkte han ikke på én spesiell tragedie. Vi snakker heller om et verk i tragediens ånd.

Clara Schumann, født for 200 år siden i 1819, påbegynte sin pianokonsert som fjortenåring i 1833, og den ble urframført i 1835 med komponisten som solist. Konserten er oppfinnsom og viser en komponist på leting etter sin egen stemme, og er inspirert av Chopins og Mendelssohns pianokonserter. Hun var stor som pianist og komponist, og hennes karriere varte i 61 år. Hennes viktigste bidrag var å endre datidens framføringspraksis i retning av vektigere verk av store komponister framfor virtuos musikk mest skrevet for å imponere et publikum.

Johannes Brahms’ andre symfoni ble til i løpet av en lykkelig sommer, og var en triumf da den ble urframført i Wien i 1877. I kontrast til den mer alvorlige førstesymfonien er denne full av varme og utstråler optimisme, glede og lekende melodier. Brahms sendte førstesatsen til Clara, som likte det hun så, og mente den ville bli mer populær enn den første.