Lied-recital med Lise Davidsen

Lied-recital med Lise Davidsen

Torsdag 7. desember

Universitetsaulaen

Kjøp billett

Torsdag 7. desember kl. 19:30

Lise Davidsen – sesongens solistprofil
Legg til i kalender 2017-12-07 19:30:00 2017-12-07 22:30:00 Europe/Oslo Lied-recital med Lise Davidsen Universitetsaulaen Norges nye store internasjonale sopranstjerne, Lise Davidsen, tolker de store lieder-komponistene. http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2017/12/lied-recital-med-lise-davidsen/ Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

Norges nye store internasjonale sopranstjerne, Lise Davidsen, tolker de store lieder-komponistene.

Den unge dramatiske sopranen Lise Davidsen fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2015 da hun vant både Operalia-konkurransen i London og Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Hun har opptrådt på De Unges Konsert og var solist på Bergen Filharmoniske Orkesters store jubileumsgalla høsten 2015.

På kveldens konsert får vi høre henne synge fra Griegs romanser, Seks sanger, op. 48, tonesatt til tyske dikt og Seks dikt, op.25, med tekster av Henrik Ibsen.

Jean Sibelius, mest kjent for sine symfonier, skrev over hundre sanger og Lise Davidsen tolker et utvalg av hans mest kjente, som "Det første kyss" og "Sorte roser".

Johannes Brahms regnes som en av de store lieder-komponistene, og vi får høre et utvalg fra hans sangskatt.

Richard Strauss var også glad i den menneskelige stemme, og ble ikke minst inspirert av sin kone Pauline, som var sanger.

«Rarely has anyone made a bigger entrance in the Norwegian and international music scene. Those of us who have been fortunate enough to hear her "live", has been turned by the force and core of her voice, her sensitive musicianship and strong presence», Leif Ove Andsnes

 

Lise Davidsen er sesongens solistprofil og medvirker på fem konserter. Hun gjorde seg sterkt bemerket internasjonalt da hun vant både Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse og Operalia i 2015. Lise har også vunnet en rekke andre priser. Bergenspublikum har allerede møtt henne ved flere anledninger, som solist på De Unges Konsert i 2011 og på orkesterets jubileumsgalla i 2015 samt på Torgallmenningen nå i sommer. I høst har hun sunget Medea ved Opera Wexford i Irland, mens hun i november sang i Strauss’ Ariadne auf Naxos ved Wiener Staatsoper. I inneværende sesong har hun en rekke engasjementer, som for eksempel i Beehovens niende symfoni med Stockholmsfilharmonikerne og solistopptreden med BBC Philharmonic Orchestra.
Lise begynte sine sangstudier ved Griegakademiet og fortsatte ved Musikkonservatoriet i København med Susanna Eken. Se for øvrig intervju med Lise Davidsen på BergenPhiLive.no.

James Baillieu kommer fra Sør-Afrika og har utmerket seg som akkompagnatør, solist og kammermusiker. James arbeider sammen med en rekke sangere og instrumentalister som Lawrence Power, Mark Padmore, Sir Thomas Allen, Dame Kiri te Kanawa og John Mark Ainsley. Av arenaer han opptrer på, kan nevnes Wigmore Hall, Berlin Konzerthaus og Musikverein i Wien. Baillieu begynte sine musikkstudier ved Universitetet i Cape Town og fortsatte ved Royal College of Music i London, hvor han studerte med størrelser som Malcolm Martineau og Kathryn Stott.

Om programmet

Edvard Grieg ble stilt overfor et dilemma da hans sanger med norske tekster ikke fikk den plass de fortjente utenfor de nordiske land. Erling Dahl jr. forteller i sin biografi at Grieg i 1889 skrev en «kosmopolitisk trosbekjennelse» som svar på en artikkel i det danske Musikbladet, hvor han framholdt at man kunne være universell i sitt musikalske uttrykk selv om man hadde en nasjonal forankring. «Sechs Lieder», som ble fullført nevnte år, er det mest iøynefallende eksempel på hans praktiske anvendelse av denne erkjennelsen.

Her valgte Grieg tekster fra de fremste representanter for tysk litteratur – Heine, Geibel, Uhland, von der Vogelweide, Goethe og Bodenstedt. Nordahl Rolfsen stod for øvrig for meget gode norske oversettelser i utgaven som fikk tittelen «Seks Sanger». Samlingen ble tilegnet den norsk-svenske sopranen Ellen Nordgren Gulbransson, som debuterte i Paris i 1886, og som ga sine første konserter i Oslo og Stockholm henholdsvis to og tre år senere.

«Gruss» (Hilsen) er en spenstig og lys sang, mens «Dereinst, Gedanke mein» (Jeg vet, min tanke, vet) har et innadvendt preg. «Zur Rosenzeit» (I rosentiden) har trekk av Schumann-tradisjonen, men med et karakteristisk Grieg-tonefall. «Ein Traum» (En drøm) er en kjærlighetserklæring hvor komponisten «har krydret med herlige, små folketoneforsiringer» (Dahl). Sangen er blitt en av Griegs mest avholdte romanser.
Det gjelder også «En svane», som er hentet fra samlingen «Seks dikt» fra 1876 til tekster av Henrik Ibsen. Sangen handler om den stumme svanen som først i døden får stemmens makt – et bilde på kunstnerens situasjon. Dahl framhever hvordan diktets fortettede form gjenspeiles i musikken: «Her er ingen gjennomgående melodilinje. Motiver settes ut som fargepasteller i et transparent tonelandskap». Sangen betegnes som «en juvel av edleste kvalitet, på høyde med det ypperste Grieg noen gang skapte» (Benestad/Schjelderup-Ebbe).

Teksten til den første Brahms-sangen som står på kveldens program er skrevet av Clara og Robert Schumanns yngste sønn Felix (1854-1878), som Brahms var gudfar for, som hele sitt korte liv hadde svak helse, og som døde av tuberkulose. Til samlingen «Neun Lieder und Gesänge» valgte Brahms i 1874 to av 19-åringens upubliserte dikt og kalte dem «Junge Lieder I og II». De representerer ungdommelig lykke i en ellers tragisk preget syklus. I «Meine Liebe ist grün» prises ung kjærlighet, og Brahms «kompenserer omhyggelig og generøst for versenes umodenhet» (Malcolm MacDonald).

Den unge Brahms’ ønske om å komponere sanger var like sterkt som hans behov for å utforske klaveret. Hans tidligste forsøk er ikke bevart, men i 1853-54 ga han ut atten sanger fordelt på tre samlinger. I den første finner vi «Liebestreu» til tekst av Robert Reinick, en sang som Brahms viste til fiolinisten Joseph Joachim første gang de møttes, og som gjorde et sterkt inntrykk. Den er en forbedret versjon av den aller første sangen vi kjenner fra Brahms’ hånd – «Heimkehr» til tekst av Ludwig Uhland (op. 7 nr. 6), og tilkjennegir med sine naturlige og umiddelbare kvaliteter komponistens kraftfulle talent for dette musikalske mediet.

Da Brahms og barytonen Julius Stockhausen i mars 1868 framførte «Von ewiger Liebe» og «Die Mainacht» ved en konsert i Zürich, ble en sveitsisk forlegger ble så begeistret at han innstendig ba komponisten om å la ham utgi dem. Brahms hadde lovet sin faste forlegger Fritz Simrock nye sanger på denne tiden, men ga etter for forleggerens ønske, og føyde til to – et arrangement av en mannskorsang fra tidlig på 1860-tallet og en folkeviseinspirert ballade med tekst fra samlingen Des Knaben Wunderhorn. «Von ewiger Liebe» er opprinnelig en folkevisetekst oversatt fra en saksisk dialekt.

Tidlig i 1852 ble den 39-årige Richard Wagner og hans frue Minna i Zürich kjent med ekteparet Mathilde og Otto Wesendonck, som viste stor generøsitet overfor den landflyktige komponisten. Mathilde hadde et visst litterært talent, men den selvbevisste Wagner hadde i utgangspunktet intet behov for stimulans fra andre kunstnerisk kreative mennesker. Samkvemet mellom de to parene førte imidlertid til at en lenge undertrykt hengivenhet mellom Mathilde og Wagner blomstret.

Inspirert av stemningen i librettoen til «Tristan und Isolde» skrev Mathilde fem dikt som Wagner forsynte med klaverledsagelse i 1857-58, og syklusen ble utgitt i 1862. To av sangene, «Im Treibhaus» og «Träume», er blitt betegnet som Tristan-forstudier, og de gjenspeiler henholdsvis forspillet til tredje akt og duetten i annen akt. Generelt har Mathilde Wesendoncks lyrikk aldri vært høyt verdsatt, men disse versene bærer bud om at hun fullt og helt hadde absorbert Wagners litterære uttrykksmåte. Det er derfor ikke overraskende at han mot sin sedvane gjorde bruk av andre tekster enn sine egne. Og – høyst sannsynlig var han forelsket!

Hvis man regner med de forsøk Richard Strauss gjorde da han var barn og tenåring (42 eksempler er kjent) strekker hans karriere som komponist av sanger seg over 78 år! En skisse lå på hans skrivebord den dagen han døde. Hans modne periode begynte med tonesettingen av Hermann von Gilms samling «Letzte Blätter» i 1885, og her finner vi en av hans mest kjente sanger, den impulsive og følelsesladde «Zueignung», et produkt av komponistens varme følelser overfor Dora Wihan, ektefellen til cellisten Hanuš Wihan, som spilte i hofforkesteret i München. «Die Georgine» er en merkverdig hyldest den kjente hageplanten som trosser utfordrende temperaturer når andre blomster har gitt seg for sesongen og biene har gått til ro.

De to siste Strauss-sangene på kveldens program er fra 1898 og hører med til komponistens beste og oftest framførte. Richard Dehmel skal imidlertid ha uttrykt misnøye med Strauss’ «svake» musikalske tolkning av hans tekst i «Befreit». Han var en kontroversiell figur i Tyskland – en sosialist som ble dømt for blasfemi året før. Ordet befreit (befridd) viser til diktets grunnleggende idé – en sann hengivenhet som frigjør det elskende par fra lidelse. Hans «Wiegenlied» har alltid vært en sikker vinner med sitt brede, flytende cantilena (en av Strauss’ spesialiteter) over et arpeggioakkompagnement – «en vuggesang mer beregnet på moren enn på barnet» (Michael Kennedy).

Det er to hovedgrunner til at Jean Sibelius’ nær hundre sanger (med klaver- eller orkesterakkompagnement) lenge ble undervurdert. Symfonienes og de symfoniske diktenes mektige musikalske utstråling stilte både dem og klaverkomposisjonene i skyggen. Likeledes har språkbarrieren spilt inn. Sibelius anvendte svensk i et stort flertall av sine solosanger, og over halvparten av korkomposisjonene har finsk tekst. Det har vært vanskelig å få dem oversatt til språk som ville ha gitt dem et større publikum. Det samme gjelder f.eks. norske og russiske sanger.

Sibelius’ op. 37 er fra årene 1898-1902, perioden da blant annet de to første symfoniene, de tre første «Scènes historiques» og tonediktet «Finlandia» ble komponert. En milepæl ble nådd på et annet område i 1897 – Sibelius fikk et statlig bevilget beløp som etter en ti års periode skulle omgjøres til pensjon på livstid (i parentes bemerket ble ikke – av ulike årsaker – hans økonomi nevneverdig bedre).

De tre sangene fra op. 37 er blant komponistens mest populære, til tross for at noen kommentatorer har gitt uttrykk for at de ikke kommer opp mot hans beste prestasjoner i sjangeren. I «Den första kyssen» får Sibelius fram et mildt skimmer og i sluttlinjen «blott döden vändar ögat bort och gråter» utspilles et kromatisk drama i klaverakkompagnementet. «Var det en dröm» er et av høydepunktene i komponistens sangproduksjon. Den er skrevet med tanke på og tilegnet den finske sopranen Ida Ekman (1875-1942), den første som gjorde Kontinentet oppmerksom på Sibelius’ sanger. Komposisjonen er betegnet som det vokale motstykke til de store cantilena-partiene i «Lemminkäinen»-suitene og de to første symfoniene. «Flickan kom ifrån sin älsklings möte» er samlingens eneste dramatiske sang, med monumental enkelhet i deklamasjonen. Utgangspunktet er et fallende, Tsjaikovskij-inspirert motiv i klaveret, som solostemmen overtar mot slutten. «Svarta rosor» fra 1899 er i likhet med de øvrige fem sangene i op. 36 preget av «den utstöttes ensamhetskänsla och dödsnärheten i livets lyckostund. De olika tonarternas kolorit växler som färgen på hjärtträdets rosor. SibeliUs uttrycker sig med en expressionistisk ledelse, helt i diktens anda» (Erik Tawaststjerna).

HANS H. ROWE

Våre kommende konserter med Lise Davidsen

Gardner og Sibelius I
Torsdag 25. januar kl. 19.30 i Grieghallen

Lise Davidsen synger Richard Wagners rørende Wesendonck-lieder og Jean Sibelius’ tonedikt Luonnotar med tekst fra Finlands nasjonalepos Kalevala.

Opera-Recital med Lise Davidsen
Onsdag 7. februar kl. 19.30 i Universitetsaulaen

Lise Davidsen byr på et vell av kjente sanger og arier fra operaverden. Vi får blant annet høre Amelias arie fra Verdis Maskeballet og Santuzzas gripende arie fra Mascagnis énakter Cavalleria Rusticana.

Verdis Requiem
Torsdag 22. og fredag 23. mars i Grieghallen
Verdis mesterstykke står i en klasse for seg! Hele verket er så mesterlig satt sammen – orkester, kor, solister, dramatikk, følelser og spenning, og alt bidrar til verkets uimotståelige appell. Edward Gardner dirigerer.