De Unges Nøtteknekker

De Unges Nøtteknekker

Mandag 18. desember - Onsdag 20. desember

Kjøp billett

Mandag 18. desember kl. 18.00

Legg til i kalender 2017-12-18 18:00:00 2017-12-18 21:00:00 Europe/Oslo De Unges Nøtteknekker En forestilling med byens ypperste unge kunstnere innen musikk og dans. http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2017/12/de-unges-noetteknekker/ Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

Tirsdag 19. desember kl. 10.00

Skoleforestilling (Utsolgt!)

Legg til i kalender 2017-12-19 10:00:00 2017-12-19 13:00:00 Europe/Oslo De Unges Nøtteknekker En forestilling med byens ypperste unge kunstnere innen musikk og dans. http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2017/12/de-unges-noetteknekker/ Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

Tirsdag 19. desember kl. 18.00

Legg til i kalender 2017-12-19 18:00:00 2017-12-19 21:00:00 Europe/Oslo De Unges Nøtteknekker En forestilling med byens ypperste unge kunstnere innen musikk og dans. http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2017/12/de-unges-noetteknekker/ Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

Onsdag 20. desember kl. 10.00

Skoleforestilling

Legg til i kalender 2017-12-20 10:00:00 2017-12-20 13:00:00 Europe/Oslo De Unges Nøtteknekker En forestilling med byens ypperste unge kunstnere innen musikk og dans. http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2017/12/de-unges-noetteknekker/ Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

Onsdag 20. desember kl. 18.00

Legg til i kalender 2017-12-20 18:00:00 2017-12-20 21:00:00 Europe/Oslo De Unges Nøtteknekker En forestilling med byens ypperste unge kunstnere innen musikk og dans. http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2017/12/de-unges-noetteknekker/ Se beskrivelse Bergen Filharmoniske Orkester post@harmonien.no

En forestilling med byens ypperste unge kunstnere innen musikk og dans.

Juleballetten Nøtteknekkeren presenteres i år for fjortende gang i Grieghallen. Nå fremstår forestillingen i ny drakt med ny digital scenografi som er spesielt tilrettelagt for Grieghallen hvor
publikum tas med inn i en digital eventyrverden.

Forestillingen har en gjennomgående ung profil – med dansere fra Bergen kulturskoles Fordypningsprogram, Den Norske Ballettskole, Kungliga Svenska Balettskolan og Kunsthøgskolen i Oslo i dans på scenen og Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester i orkestergraven.

Produksjonen er et samarbeid mellom Bergen kulturskole og Bergen Filharmoniske Orkester, og er den eneste lokalproduserte balletten som vises i Bergen.

Handlingen

Balletten åpner med en luftig ouverture, som introduserer eventyret. Det er julaften, og treet pyntes i familiens storstue. Barna Clara og Fritz og deres venner kommer løpende, fulle av forventninger. De marsjerer rundt, og deretter danser de en galopp - hvor vi hører en kjent fransk barnesang – og deretter en polonaise.

Den sist ankomne gjesten er onkel Drosselmeyer. Han har gaver med seg til barna, to vakre dukker - i naturlig størrelse. Barna danser henrykt med gavene, og vil helst gå for å leke med dem. Faren sier nei, men det gode humøret vender tilbake da Drosselmeyer tar fram en nøtteknekker. Barna slåss om den, og i kampens hete blir Nøtteknekkeren skadet.

Gjestene tar etter hvert avskjed, og før barna blir sendt til sengs, legger Clara Nøtteknekkeren sammen med dukken. Men hun får ikke sove, og etter midnattstimeslagene går hun til stuen for å se hvordan det står til med ham. 

Men der sovner hun i en stol, og mens hun sover, får julegavene liv. Musene kommer for å spise kakemennene, og Nøtteknekkeren kommer i kamp med Musekongen. Clara våkner og redder Nøtteknekkerens liv ved å kaste en tøffel mot Musekongen.

Clara og Nøtteknekkeren forvandles til prins og prinsesse. Clara møter snøfnuggenes dronning som inviterer Clara til sitt land. Det er mørkt og det snør, men dverger viser veien med lysende fakler gjennom skogen, og da de nærmer seg slottet ønskes de velkommen med dans.

Annen del finner sted i Sukkertøylandets slott, der Sukkertøyfeen og hennes hoff ønsker velkommen i det Clara og Nøtteknekkeren kommer. Det dekkes opp til stor fest, og i underholdningen som følger danses det en spansk, en arabisk, en kinesisk og en russisk dans. Sukkertøyfeen danser blomstervalsen.

Balletten avsluttes med en vals av symfoniske dimensjoner og en apoteose hvor motiver fra de tidligere satsene dukker opp, og hvor sukkertøyhoffet hyller Clara fordi hun reddet deres prins. Clara våkner opp hjemme hos seg selv. Hun tar opp Nøtteknekkeren som ligger under juletreet. Hun er blitt veldig glad i dukken.

Musikken

Peter Tsjaikovskij hadde det ikke så godt med seg selv sommeren 1891. Han hadde nettopp gjort ferdig skissene til «Nøtteknekkeren» da han i et brev til sin nevø Vladimir «Bob» Davidov skrev:
«Balletten er mye svakere enn «Tornerose» – den gamle fyren begynner å bli utslitt. Ikke bare blir håret hvitt som snø – det begynner å falle av, ikke bare mister han tenner, ikke bare blir hans øyne svakere, ikke bare blir han fortere trett, ikke bare begynner han å slepe sine føtter – men han blir stadig mindre i stand til å utrette noe. Hvis jeg ikke kan sette noe annet på mitt musikkbord enn oppvarmet mat, vil jeg gi opp hele komponeringen!»

Fra et litterært synspunkt kan man gi ham rett i hans bedømmelse av den nye balletten. I forhold til «Svanesjøen» fra 1875-76 og «Tornerose» fra 1888-89 er «Nøtteknekkeren» nemlig en lettvekter, og Tsjaikovskijs biograf Edward Garden går så langt som til å si at «dens bryllups-kakesjarm har en grunnleggende svakhet – den er falsk. Glasuren er bare sakkarin, og kaken selv består av surrogater».
Ikke desto mindre – denne tynne historien, basert på Alexandre Dumas´ versjon av E.T.A. Hoffmanns eventyr «Nøtteknekkeren og Musekongen», inspirerte Tsjaikovskij til et av hans mest inntagende
verker. Han hadde – til tross for sin innadvendthet og melankolske legning – en vidunderlig sans for bisarr humor. Den kommer til sin rett i «Nøtteknekkeren», og det er bemerkelsesverdig at han klarte å kle den usammenhengende historien i en så velsittende musikalsk drakt.

Oppdraget kom fra tsarens kulturdirektorat tidlig i 1891, og omfattet også en enakters opera. Tsjaikovskij var ikke særlig opplagt til å ta fatt, for hans merkverdige vennskap med den rike enken Nadezhda von Meck hadde plutselig tatt slutt, og han følte seg ydmyket og såret. Dessuten stod en konsertturné til Paris og USA for døren.

I begynnelsen stilte han seg også temmelig likegyldig til «Nøtte-knekkeren»-scenarioet, men bestemte seg for å få ferdig så mye som mulig før avreisen. Snart følte han seg mer hjemme i historien, og første akt var ferdig skissert da han forlot Russland.

Hans søster Alexandra («Bobs» mor) døde mens han oppholdt seg i Frankrike, og broren Modest forsøkte å holde dette skjult for ham for at han ikke skulle bryte sammen. Men tilfeldigvis så Tsjaikovskij en melding om dødsfallet i en avis, ble naturligvis dypt ulykkelig og var sterkt fristet til å avlyse USAreisen.

Men han besinnet seg, og kom seg til New York – for øvrig sterkt medtatt av sjøsyke. Oppholdet ble imidlertid en sammenhengende triumfferd (konsertene i New York markerte innvielsen av New York Music Hall – den senere Carnegie Hall), og Tsjaikovskij oppdaget til sin forbauselse og glede at flere av hans komposisjoner – ukjente i Russland – ofte ble spilt i amerikanske konsertsaler.

I slutten av mai var han tilbake i hjemlandet, og gjenopptok arbeidet med «Nøtteknekkeren». Balletten forelå ferdig orkestrert i begynnelsen av mars 1892, Tsjaikovskij tok deretter fatt på den bestilte enakteren «Iolanta» med libretto av broren Modest, og uroppførelsen av begge verkene fant sted 18. desember med tsaren til stede. Balletten ble ikke særlig godt mottatt, men når musikken vant gjenklang skyldtes det at Tsjaikovskij før ballettpremieren hadde satt sammen en suite med åtte satser og presentert den ved en konsert i St. Petersburg, der de fleste nummerne måtte spilles da capo for et begeistret publikum.

Hans H. Rowe