Bli inspirert: West Side Story

Bli inspirert: West Side Story

Snart kommer vår orkesterpedagog Ingeborg på besøk til skolen din, og med seg i sekken har hun musikk og historier. For om kort tid skal du på besøk til Bergens største liveband og oppleve musikk du kanskje aldri har hørt før, i et prosjekt vi kaller for Bli inspirert! Velkommen til konsert i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester og dirigent John Wilson onsdag 19. september kl. 10.00!

Om Leonard Bernstein (1918 - 1990)

– Er det sant at du ikke ville betale for din sønns pianotimer?
– Jeg visste ikke at når han ble stor skulle det vise seg at han var Leonard Bernstein!

Leonard Bernstein ble født under navnet Louis Bernstein i Massachusetts i 1918. Foreldrene ville egentlig kalle ham Leonard, men bestemoren hadde en forkjærlighet for navnet “Louis” - så da ble det som bestemor ønsket. Som et kompromiss vokste gutten opp med kallenavnet “Lenny”.

Lenny var eldst i en søskenflokk på tre. Foreldrene var innvandrere fra Ukraina. De jobbet som selgere, og derfor var Lenny og søsknene hans vant til å flytte titt og ofte. På hvert nytt sted måtte Lenny finne seg nye venner, og han ble en utadvendt og karismatisk gutt. 

Drømmen om musikken
Da Lenny var 10 år, overtok familien en leilighet som tanten hadde bodd i. Der sto det et gammelt piano som tanten ikke hadde brydd seg med i flyttingen. Lenny var uendelig fascinert, og falt pladask for instrumentet. Han øvde hver eneste dag, og ba til slutt faren om penger til å ta spilletimer.

Faren var ikke fan av Lennys foretrukne hobby – han ville ikke at sønnen skulle ende opp som musiker, noe faren så for seg som et evig omstreifende liv der man levde fra hånd til munn. Men den unge Lenny var snarrådig, og tilbød pianotimer til de andre ungene i nabolaget mot småpenger. Pengene gjorde ham i stand til å ta timer hos en skikkelig pianolærer.

Musikken ble en større og større del av Lennys liv. Somrene tilbragte han i familiens sommerhus. Der laget han små operaer sammen med søsteren, og fikk barna i nabolaget til å bli med – nesten 30 stykker på en gang! Han øvde piano natt og dag, til naboenes store fortvilelse. Når naboene klagde sin nød til Lennys mamma, svarte hun dem som så: “En dag vil dere betale for å få høre ham.” Og hun fikk rett.

Da Lenny var 15 år, døde bestemoren. Louis ble nå offisielt til Leonard, og det var Leonard Bernstein som begynte å studere musikk på Harvard University. Leonard studerte musikk i mange år, både piano og direksjon, men det var som dirigent han skulle oppleve sitt store gjennombrudd.

En skjebnedag
I 1943 jobbet Leonard som assisterende dirigent i New York Philharmonic Orchestra. Som assisterende dirigent ventet det ikke rampelys og berømmelse, men Leonard kunne se frem til spennende arbeidsoppgaver som å hente noter, ta notater for dirigenten, videreformidle beskjeder og lese post.

Men så - et lykketreff! Om morgenen den 14. november ringte telefonen. I andre enden av røret var en panisk stemme som informerte Leonard om at hoveddirigenten var blitt akutt syk, og de trengte ham med en gang!

På kort varsel og uten en eneste øvelse, befant 25 år gamle Leonard Bernstein seg foran New York Philharmonic Orchestra. Han sto med fullt musikalsk ansvar for kveldens konsert - som attpåtil skulle sendes direkte på radio. Han hevet dirigentstokken, og leverte en forestilling som overveldet alle. Stormende jubel fulgte! Radiosendingen gjorde den unge amerikaneren til rikskjendis over natten, med all den suksess, innflytelse og makt som fulgte med.

Rockestjernen Bernstein
Leonard ble et idol. Både unge og gamle fans løp etter bilen hans i jakten på en signatur, rev klærne av kroppen hans og sendte frierier i posten. Han var en varm, energisk og utadvendt person som var godt likt og hadde mange jern i ilden. Han hadde også en veldig morsom stil som dirigent!

Leonard forstod at de som har mye makt fordi de er populære, kan bruke den makten til å hjelpe andre. Han brukte berømmelsen så godt han kunne, for Leonard var sterkt imot krig. Han reiste til Russland for å forsøke å bedre det dårlige forholdet mellom Russland og USA. Og da Berlinmuren, selve symbolet på uvennskapet, ble revet, feiret Leonard med å arrangere konsert og spille Beethovens Ode til gleden.

Han brukte innflytelsen sin til å hjelpe flyktninger med å få statsborgerskap, holdt pengeinnsamlinger til inntekt for svartes rettigheter i USA, og engasjerte seg voldsomt for at unge mennesker skulle oppleve og engasjeres av klassisk musikk. Et av tiltakene var Young people’s concerts som ble sendt på TV og sett av en hel generasjon amerikanere. Et annet var at han åpnet en skole med vekt på kunst.

West Side Story
Leonards engasjement er også å spore i Bergen Filharmoniske Orkesters høstprogram. Symfoniske danser fra West Side Story, som dere skal få stifte nærmere bekjentskap med gjennom Bli inspirert!, bærer med seg Leonards visjon om å gjøre klassisk musikk tilgjengelig, så vel som hans politiske engasjement. Musikken er hentet fra musikalen West Side Story og har trekk fra opera, jazz, dansemusikk og datidens popmusikk. Verket forteller en tragisk “Romeo og Julie”-historie satt i New York, full av advarsler mot fremmedfrykt og rasisme, med en sterk oppfordring til toleranse, forståelse og nestekjærlighet. Musikalen er blitt en amerikansk klassiker, og finner nytt publikum hvert år. For å lese mer om musikalen og de symfoniske dansene, kan du trykke her.

Vi sees i Grieghallen!

“Jeg kan ikke leve en eneste dag uten å høre musikk, spille det, studere det eller tenke på det.”
Leonard Bernstein

Liker du Bernsteins musikk? Senere i høst vil orkesteret og Bergen Nasjonale Opera fremføre operetten Candide. Her kan du se Bergen Filharmoniske Orkester som spiller overtyren fra Candide. Hva er en overtyre? Jo, det er en medley av alle melodiene som fungerer som en slags trailer før filmen!

Symfoniske danser fra West Side Story

Året er 1955. New York yrer av folk. Her er det folk fra Irland, Italia, Norge, Mexico, Puerto Rico, Polen, og nye folk ankommer hver dag. Mange folk med veldig ulike kulturer befinner seg stuet sammen i en og samme by. Alle holder seg til sitt. Italienerne tar ett kvartal, puertoricanerne et annet. Daglig er det slosskamper og kniving mellom gjenger. Folk frarådes mot å oppholde seg ute etter mørkets frembrudd. Avisene rapporterer daglig om mord og ufred. Politiet er i høy beredskap, byen er på kokepunktet. Spørsmålet på alles lepper er: når vil stemningen eksplodere?

Denne bakgrunnen var det Leonard Bernstein og vennene hans valgte da de skulle begi seg ut på en moderne gjenfortelling av William Shakespeares udødelige klassiker, Romeo og Julie. Shakespeares fortelling handler om Romeo og Julie som forelsker seg i hverandre, men deres familiers uvennskap gjør at de aldri kan få hverandre. Heller enn å leve adskilt, planlegger de å rømme. Men rømningforsøket går skeis, og det hele ender tragisk i begges død. Bernstein valgte å flytte handlingen til deres nåtid, 50-tallets New York, og gjøre det hele aktuelt og moderne med utgangspunkt i det de leste om i avisen hver dag. Julie er blitt til Maria, og Romeo er blitt til Tony.

Musikalen de laget, West Side Story, har vunnet alt som er av priser og ble til og med filmatisert i 1961. Musikken fra musikalen ble svært populær, med hits som “Somewhere” og “I Feel Pretty”. Dette gjorde at Bernstein laget en såkalt suite, en medley om du vil, av noen av melodiene fra West Side Story - og det er denne suiten dere skal få høre i Bli inspirert!. Men først, en presentasjon av handlingen!

En vestkanthistorie
Historien starter i det det har vært et voldsomt slagsmål mellom to gjenger – Jets og Sharks. Jets er en gjeng hvite som ledes av den hissige Riff, mens Sharks ledes av den mye mer smidige Bernardo fra Puerto Rico. Slagsmålet blir avblåst i det politiet ankommer, men Riff er ikke fornøyd. Han vil arrangere en duell mellom slosskjemper fra hver gjeng for å avgjøre en gang for alle hvem som er sjef her i bydelen. Riff tar kontakt med en gammel venn, Tony. Tony og Riff var en gang bestevenner og stiftet Jets sammen, men Tony har lagt det livet bak seg og vil leve i fred. Likevel sier han ja til å backe Riff i duellen. Jets, med Riff og Tony i spissen, går til skoleballet for å finne Bernardo og levere utfordringen.

Mambo!
På skoleballet står stemningen i taket. Jets-medlemmer og Sharks-medlemmer har en skikkelig dance-off der de leverer imponerende dansetrinn etter hverandre. Bernardo er der med kjæresten Anita, og for anledningen har han også med seg Maria, hans søster. Maria er veldig glad og spent, dette er første gangen hun er på dans i Amerika. Plutselig er det som om musikken stilner og en spotlight skrus på. For i andre enden av salen møter hun blikket til en gutt som får hjertet hennes til å stanse. Det er Tony, og han er like forgapt i henne som hun er i han. De danser sammen, blyge og forelskede helt til en rasende Bernardo river Maria fra Tonys armer og beordrer henne hjem. Riff ser sitt snitt til å utfordre Bernardo til duell, og han aksepterer på flekken. I morgen kveld skal det skje. Ingen våpen, kun god gammeldags nevekraft.

Tonight, tonight, there’s only you tonight!
Tony løper fra ballet som i en drøm, med Marias navn på sine lepper. “Maria! Maria! MARIA!” roper han ut i natten. Hun hører ham, og stikker ut på balkongen for å møte ham. Forelsket og lykkelige lover de hverandre at det skal bli de to.

Det er kun et skår i gleden: morgendagens kamp. Maria trygler Tony om å avblåse kampen. Hun er redd for at Bernardo vil bli skadet. Tony lover å forsøke, men ankommer så alt for sent. Kampen er i gang, og Bernardo og Riff sloss så fillene fyker. De er rasende, og oppildnet av gjengmedlemmenes ord trekker begge stilettknivene sine. I et skjebnesvangert øyeblikk blir Riff distrahert, og Bernardos kniv glir inn mellom ribbeina hans. Riff synker død til jorden. Med et brøl kaster Tony seg over Bernardo, griper våpenet og hevner Riff. Sirener begynner å ule i det fjerne. Skrekkslagne rømmer alle åstedet. Kun gjenglederne ligger igjen, Riff og Bernardo døde på bakken.

There is a place for us – somewhere! 
En livredd Tony kommer løpende til Maria og tilstår at han har drept broren hennes. Maria begynner å gråte, sorgfull og forelsket som hun er. De drømmer om et bedre sted, et bedre liv med ro og fred der de kan være sammen uten all denne fryktelige volden. Maria tilgir Tony. Han kysser hendene hennes og går for å melde seg til politiet.

Anita, Bernardos kjæreste, har hørt alt sammen. Fra seg av sorg krever hun at Maria slår opp med Tony, han drepte broren hennes, han drepte Anitas kjæreste! Men Anita innser at slaget er tapt. Marias hjerte er Tonys, og hans er hennes. Grepet av medlidenhet forteller Anita Maria at Tony er i fare. Chino, Sharks sin nye leder, har en pistol og er på jakt etter Tony. Maria kaster på seg jakken og skal til å løpe ut døren etter Tony, men i døråpningen venter politiet. De vil forhøre henne om nattens hendelser. Fortvilet ser Maria på Anita og ber henne ordløst om hjelp. Anita nikker, og løper etter Tony.

Anita finner omsider Tony, men før hun rekker advare ham blir hun omringet av Jets. De vet hvem hun er, og erter og truer henne. Bernardos kjæreste! Sannelig har de litt av en fangst. Til slutt brøler hun ut i raseri så alle kan høre det – Maria er død! Hevnlysten roper hun at Chino har drept Maria som straff for at hun var med Tony.

Løgnen sender sjokkbølger gjennom Tony, som nok en gang løper ut i natten. Denne gangen er han på jakt etter Chino. Tony vil at Chino skal drepe ham også, så han kan være med Maria i døden. Men Tony finner ikke Chino, han finner Maria. Maria har omsider unnsluppet politimannen og løper Tony i møte i det Chino finner dem begge. Et skudd fra Chinos pistol er alt som skal til, og Tony synker døende til bakken. Jets og Sharks strømmer til fra alle kanter, og Tony dør i Marias armer. Maria, gal av sorg og sinne, griper Chinos pistol og erklærer at hun burde drepe dem, for de drepte Tony alle sammen med alt hatet sitt. “Vel, gjett hva!” roper hun. “Nå kan jeg også drepe, for nå er det hat i hjertet mitt!”

Men hun klarer det ikke. Overveldet av sorg og tårer synker hun sammen, pistolen glemt. Sammen bærer Sharks og Jets Tony bort i natten, et underlig begravelsesfølge. Omsider forent i sorgen.