Bli inspirert: Fra den nye verden

Symfoni nr. 9 «Fra den nye verden»

Da Antonín Dvořák kom til Amerika var det fremdeles ikke mange store skyskrapere å se. Sammen med den mektige frihetsgudinnen og det enorme antallet av skip som lå i havna, var det likevel nok til å imponere de som kom til New York.

Dvořák og familien levde et rolig liv i New York. Han sto opp klokken seks og gikk en fast spasertur i Central Park, videre ned til havna for å se på båter og kanskje en tur bort til togstasjonen. Selv om han var komponist og svært interessert i musikk, gikk han lite på konserter. Stort sett var han hjemme og spilte kort sammen med familien sin. Tre morgener underviste han studentene ved musikkhøyskolen og to kvelder i uken dirigerte han studentorkesteret.

Noen av studentene hans var afro-amerikanere. Dvořák ble etter hvert overbevist om at amerikansk musikk burde ha røtter i musikken som slavene fra Afrika en gang i tiden hadde tatt med seg; kalt negro-spirituals. De innfødte indianernes musikk burde også være med, mente han.

Folkemusikken som de europeiske immigrantene hadde med seg hørtes kanskje lik ut som musikken fra hans eget hjemland, men i musikken til de innfødte og afro-amerikanerne følte mange komponister at de fant ny og frisk inspirasjon til det som skulle bli den nye amerikanske musikken.

Selv om Dvořák sier han fikk mange idéer ved å høre på amerikansk folkemusikk, hevdet han at han ikke brukte noen av de melodiene han hadde hørt når han skulle skrive sin egen musikk. Han mente derimot at han hadde komponert nye melodier som bare hadde «negro-spirituals stemning» og «indianer-stemning» i seg.

Dvořáks niende symfoni, «fra den nye verden», fikk sin urframførelse 16. desember 1893 i Carnegie Hall i New York med New York Philharmonic Orchestra, som også hadde bestilt verket.

Symfonien ble en stor suksess, og allerede berømte Dvořák ble superstjerne. Det ble laget slips, spaserstokker og skjortekrager som suvenirer med navnet hans på!

Bli bedre kjent med musikken og de ulike melodiene ved å klikke deg inn på lytteguiden. 

Du kan lese mer på denne lenken: http://listeningadventures.carnegiehall.org/nws/high/Fmovement1_final.html (På engelsk.)

Lytteguide – Dvořák: Symfoni nr. 9 «Fra den nye verden»

Her finner du lytteeksempler fra symfonien du skal høre på Bli inspirert! 24. november. Det er lurt å lytte litt til musikken før du kommer til Grieghallen.

Lytteguide 1. sats

Musikk er veldig personlig for de som spiller, men ikke minst personlig med tanke på de som skriver den. Musikken i «fra den nye verden»-symfonien er kanskje et speilbilde av hvordan livet til Anton Dvořák var?

Musikken i «fra den nye verden»-symfonien skulle være inspirert av amerikansk musikk. Likevel er det mange som mener at musikken er like mye tsjekkisk som amerikansk. 1.sats starter rolig, men det tar ikke lang tid før den blir dramatisk og mektig. Kanskje den beskriver følelsene og hendelser fra barndommen til Anton Dvorák, eller kanskje er den en beskrivelse av hvordan det var når Anton kom til Amerika med familien sin?

Hør den første satsen i dette klippet

Lytteguide 2. sats

En av de mest kjente melodiene som Dvořák noen gang skrev finner vi i begynnelsen av den 2. satsen på «Den nye verden»-symfonien. Den er blitt spilt inn i mange ulike versjoner, og det er også blitt laget en tekst til. (Se nederst.) Melodien er inspirert av mange de sangene han hørte fra noen av de fargede studentene sine. Lenge trodde mange at det var eleven til Dvořák, William Arms Fischer, som hadde skrevet melodien. Det viste seg imidlertid at Fischer bare hadde satt tekst til melodien etter at den var ferdig.
I løpet av tiden Dvorák var i New York fikk han høre mye afrikansk-amerikansk musikk. Stort sett var det den ene studenten hans Harry Burleigh som spilte sangene som ble kalt negro-spirituals.

Hjemme i Tsjekkia hadde han en hobby med å ha brevduer som kjæledyr. Han skaffet seg også noen når han kom til Amerika. Mange av fuglene fløy rundt inne, og ofte måtte Harry spille for Anton og duene. Dvořák var spesielt glad i «Nobody knows the trouble I've seen» og «Go Down Moses». Kanskje disse sangene var med å inspirere Anton til å skrive den vakre melodien som du kan høre i den andre satsen?

Teksten til Going Home:

Going home, going home,
I'm a going home.
Quiet-like, some still day,
I'm just going home.
It's not far, just close by,
Through an open door.
Work all done, care laid by,
Going to fear no more.
Mother's there, expecting me,
Father's waiting too.
Lots of folk gathered there,
All the friends I knew.

Hør sangen med Sissel Kyrkjebø her og hør hvordan musikken til 2. satsen ble her.

Lytteguide 3. sats

Lenge før Dvořák kom til Amerika hadde han lest diktet og historien om indianergutten Hiawatha, skrevet av forfatteren Henry Wadsworth. Historien leste han faktisk 30 år tidligere, og musikken i denne satsen skulle være et bilde av indianere som festet og danset. Dvořák hadde fått en bunke med indianersanger som han brukte som inspirasjon. Satsen heter Scherzo, noe som betyr at musikken er hurtig.

Det er også litt cowboy-musikk her. Ingenting som å ri rolig på prærien, eller kanskje det er noen som reiser med hest og kjerre på prærien som beveger seg sakte av sted? På slutten bytter han frem og tilbake mellom en av melodiene fra 1. sats og en fra denne satsen.

Se og hør den 3. satsen i dette klippet

 

Lytteguide 4. sats

Etter den første fremførelsen, var folk over seg av begeistring. Mange synes den første melodien i fjerdesatsen var en perfekt beskrivelse av hvordan New York så ut med sine høye og mektige hus. Musikken beskriver også de travle gatene i storbyen og utelivet med dans og sang.

Hvis du hører godt etter kan du også finne igjen mange av de melodiene som Dvořák har brukt i de andre satsene.

For å høre den fantastiske avslutningen på stykket kan du klikke på denne linken.

 

Antonín Dvořák

Antonín Dvořák ble født 8. september 1841, og vokste opp i landsbyen Nelahozeves, like nord for Praha i Tsjekkia. Faren, Fantisek, og moren, Anna, hadde ni barn til sammen. Antonín var den eldste. Faren drev sin egen slakterbutikk og hadde et lite vertshus.

Antonín å spille fiolin som seksåring. Faren syntes det var stor stas at gutten hadde interesse for musikk, men ville at sønnen skulle overta slakterbutikken. Derfor ble Antonín som 13-åring sendt til nabobyen for å være slakterlærling hos sin onkel.

Når han ikke gikk på skolen, likte han å gå og se på alle togene på togstasjonen. Han noterte ned tognumre og snakket med de som jobbet der. Når han ble lei av det, gikk han hjem og matet brevduene sine. På skolen spilte Antonín orgel, piano og bratsj i tillegg til å komponere.

Faren ble etter hvert overbevist om å sende sønnen på orgelskole i Praha. Det ble to slitsomme år på skolen for Antonin. Han øvde mye, spilte fiolin i et lite orkester, lærte musikkteori og på eksamen ble han nest best av alle på skolen.

Anna - den store kjærligheten?

Hans første forsøk på å få jobb som organist mislyktes, så fra sommeren 1859 arbeidet Dvořák som fiolinist i et orkester og som pianolærer. Han hadde et spesielt godt øye til en av elevene som het Josefina. Han ble stormforelsket og gjorde hva han kunne for å bli kjæresten hennes, men ble blankt avvist. Dette gjorde at han kastet sine øyne på en annen elev, Anna, søsteren til Josefina! Antonín og Anna giftet seg i 1873.

Selv om Dvořák komponerte masse musikk, viste han lite av det til folk. Det meste av de tidlige komposisjonene var han misfornøyd med og brente. I 1874, 33 år gammel, vant han en komponistkonkurranse som gjorde at han endelig fikk trykket og gitt ut musikken sin. I juryen satt den berømte tyske komponisten Johannes Brahms. Utgivelsene av musikken hans ble en stor suksess og Dvořák begynte endelig å tjene litt penger på komposisjonene sine. Snart ble musikken hans spilt over hele verden. 

Til Amerika

I 1891 fikk han et telegram fra millionæren Jeanette M. Thurber i New York. Hun hadde startet en musikkhøyskole og siden hun så gjerne ville ha Antonín som lærer på skolen var hun villig til å betale ham 15.000 dollar for åtte måneder, en sum det ville ta mange år å tjene i Praha. Dvořák tok jobben. Tre dager i uken underviste han ved skolen og to kvelder i uken dirigerte han skoleorkesteret. 

Det var også i Amerika at han skrev det som skulle bli hans største suksess som komponist. Den niende symfonien, eller musikk «fra den nye verden» som han selv kalte den. Dvořák ble en superstjerne. 

Etter nesten tre år i Amerika blir savnet etter hjemlandet så stort at han vendte tilbake til sitt kjære Tsjekkia. 1. mai 1904 dør Antonín Dvořák. Tusenvis av mennesker stilte seg opp i gatene for å ta et siste farvel med den berømte komponisten da han ble begravet.